Utviklingsfondet

Forbud mot selvmordsfrø står fast

FN-konferansen i Brasil om biologisk mangfold (2006) avviste forsøkene på å svekke forbudet mot å ta i bruk såkalt terminatorteknologi. Canada, New Zealand og Australia, med USA i kulissene, måtte bøye av på grunn av massiv motstand.

For seks år siden vedtok alle land som har sluttet seg til konvensjonen om biologisk mangfold, et midlertidig forbud mot å ta i bruk såkalt terminatorteknologi - Genetic Use Restriction Technology, GURT. USA har ikke sluttet seg til konvensjonen, men er likevel på møtene, og svært aktive for å fremme sine synspunkter til støtte for bioteknologiindustrien.

En forberedende komité til den pågående konferansen anbefalte en tekst som åpner for feltforsøk med såkalte selvmordsfrø, frø som er genmodifiserte slik at plantene som vokser opp, er sterile. Frøene er modifisert slik at frø fra plantene som vokser opp, tar livet av seg selv, derav navnet selvmordsfrø. Vedtaket ble gjort med metoder som knapt tåler dagslys, men lå uansett på bordet til konferansen.

Den omstridte formuleringen var i paragraf 2b i saksdokumentet, og gikk ut på at det midlertidige forbudet mot feltforsøk og kommersiell bruk ikke skulle gjelde helhetlig, men vurderes fra sak til sak. Mange land har svak eller ingen lovgivning for bioteknologi, og storselskapene er villige til å betale mye og til å presse hardt for å kunne ta i bruk teknologien utenfor laboratoriene. Enorme fortjenestemuligheter lokker.

Knallhardt fra G77

Gordial Singh fra Malysia som snakket på vegne av den største samlingen av utviklingsland, G-77 og Kina, mer enn 130 land, var krystallklar i sitt innlegg om denne saken.
– G77 og Kina mener at GURT teknologier kan ha omfattende og negative følger for bønder, urfolk og lokalsamfunn – spesielt på deres tradisjonelle kunnskap, innovasjoner og praksis. Vi er bekymret for at GURT-teknologier kan føre til mangesidig og store skader for bønder, urfolk, biologisk mangfold og matsikkerhet, spesielt i forhold til tradisjonell praksis med å ta vare på såfrø. Dette vil kunne føre til en trussel og følger som ikke kan repareres, mot 1,4 milliarder mennesker over hele verden som er avhengig av såfrø som er tatt vare på lokalt på hver enkelt gård, og virkelig hele deres mulighet til å overleve.

Sing sa at tidligere vedtak gjør det klart at det ikke kan foretas noen feltforsøk eller kommersiell bruk inntil grundig forskning er gjennomført  på en åpen og gjennomsiktig måte på økologiske og sosio-økonomiske følger og andre mulige følger for biologisk mangfold, matsikkerhet, menneskelig helse og for teknologien selv. Sing avsluttet sitt innlegg på en klar og også morsom måte:
–  … hele paragraf 2b må bli slettet. Kort sagt, møteleder, ”paragraph 2.b is not to be.”

Applaus etter innlegg er en sjeldenhet på konferanser som dette, men dette innlegget ble møtt med stor applaus fra delegater, representanter for urfolk, bønder og frivillige organisasjoner.

Norge i viktig rolle

Før konferansen i Brasil mente mange av organisasjonene som arbeider mot terminatorteknologien, at Norge var det eneste landet en virkelig kunne satse og stole på i arbeidet med å stoppe utvanningen av det midlertidige forbudet. Norge var langt i fra det eneste landet som arbeidet aktivt mot en svekkelse av forbudet, men skal likevel ha en god del av æren for vedtaket på grunn av sin klare holdning mot terminatorteknologien. Tone Solhaug fra Miljøverndepartementet var da også helt klar i sitt innlegg på vegne av Norge:
– Fra et norsk perspektiv er det noen få nøkkelprinsipper som vi må følge når vi diskuterer hvordan vi skal forholde oss til nye teknologiske innovasjoner. Når vi skal ta avgjørelser, må vi bruke all relevant kunnskap, både vitenskapelig og tradisjonell. Vi må bruke føre-var-prinsippet slik som det er slått fast i konvensjonen, og vi må adressere miljømessige, kulturelle og sosioøkonomiske hensyn. Når vi er bedt om å se på nytt på avgjørelsene som ble tatt på COP5 om GURTS, må vi huske på disse prinsippene. Vi vil også understreke at den eksisterende avgjørelsen er et pålegg for oss alle, inntil et mulig nytt vedtak er fattet på dette spørsmålet på et møte av partene. .. Norge vil derfor foreslå å stryke paragraf 2b.

Også Norge fikk stormende applaus, og Tone Solhaug sa opprømt etterpå at det var første gang hun hadde fått applaus på en slik konferanse.

Det gjelder våre liv og kultur

Representantene fra urfolk og frivillige organisasjoner brukte, ikke overraskende, enda sterkere språk enn regjeringsrepresentantene mot terminatorteknologien.
– Denne teknologien truer vår kultur med å ta vare på, sette pris på og bruke det biologiske mangfoldet. Vi har i tusenvis av år vært en del av naturen, og levd i harmoni med naturen. Vi vil ikke godta at noen ødelegger selve livet. Derfor vil vi ikke godta selvmordsfrø og terminatorteknologi, sa en av urfolksrepresentantene. Liknende innlegg kom fra flere.

Språkkunstneren

Da Pat Mooney fra ETC-group fikk ordet, stoppet summingen av stemmer i møtesalen. Han har i mer enn tretti år arbeidet for å bevare det biologiske mangfoldet og stått i spissen mot storselskapenes privatisering av naturen og mot genmodifisering. Han er også mannen bak betegnelser som presist og popularisert forteller hva dette handler om. Pat er opphavsmannen til begrep som biopiracy, terminatorteknologi og selvmordsfrø.  Også i tilknytning til denne konferansen har hans sans for språk og bilder vist seg tydelig. Den omstridte teksten om å vurdere terminatorteknologien fra sak til sak, er blitt til slagordet ”fra sak til sak=  fra kiste til kiste”. Godt informerte kilder, som det heter, sier at han også er opphavsmannen til avslutningen på innlegget fra G77; ”paragraph 2b is not to be.”

Pat Mooney understreket at terminatorteknologi er en trussel mot det biologiske mangfoldet, bønders rettigheter, urfolks kultur og rettigheter, og mente FNs organ for menneskerettigheter også måtte vurdere terminatorteknologien.

Firerbanden gav opp

Det var bare tre land som ønsket å få vedtatt den omstridte formuleringen som åpner for feltforsøk og kommersielt bruk av terminatorteknologien, av de 188 landene som har ratifisert konvensjonen om biologisk mangfold; Australia, Canada og New Zealand. I tillegg var USA svært så aktive i kulissene selv om de ikke har sluttet seg til konvensjonen. De nektet først å bøye seg for den massive motstanden mot å svekke forbudet, og behandlingen av saken ble utsatt en dag. Mange delegater mente da at saken kunne ri hele konferansen som en mare en hel uke til, helt til avslutningen av konferansen. Til slutt bøyde ”firerbanden” imidlertid av og et enstemmig møte vedtok å fjerne teksten som ville ha vannet ut forbudet mot terminatorteknologien.

Emneord: gmo, jordbruk