Utviklingsfondet

Etter å ha jobbet i Posten i 23 år begynte Knut Andersen i Utviklingsfondet. - Jeg ville gjøre en forskjell sier lederen for Utviklingsfondets kontor i Etiopia.

Et ønske om å bidra

Hva er det som får noen til å si opp en lederstilling, flytte fra trygge omgivelser på Nøtterøy og sette kursen mot Sør-Sudan for å vaksinere befolkningen mot hjernehinnebetennelse? Vi har tatt en prat med Utviklingsfondets landdirektør i Etiopia.

Jeg har alltid hatt et ønske om å reise ut, forteller Knut. – Jeg ville gjøre en forskjell.

Knut Andersen leder nå vårt kontor i Etiopia. Hit flyttet han i 2014, og kom da fra jobben som landdirektør for Utviklingsfondets kontor i Malawi.

Fra Nøtterøy til Sør-Sudan

Knut kommer altså fra Nøtterøy i Vestfold.

– Jeg var tidlig ute, forteller han. - Jeg fikk meg jobb som postbud rett etter videregående og jobbet meg gradvis oppover i systemet. Ikke lenge etter traff jeg kona mi, og som nygift småbarnsfar var det ikke mulig for meg å reise utenlands. Men det lå alltid i bakhodet. Jeg ville ut.

Det gikk mange år før Knut fikk oppfylt drømmen om å reise ut. Først når barna var blitt store bestemte han seg for å utforske litt mer. Han dro på en informasjonskveld hos Leger uten grenser, og meldte seg som feltarbeider for organisasjonen.

- Det var litt av en overgang. Fra huset i Nøtterøy til ekstrem fattigdom og nød i Sør-Sudan var veien lang. Behovet var enormt.

- Det ble litt vanskelig å komme tilbake igjen. Det føltes veldig trivielt å lese om flåttsesongen i VG etter å ha sett så stor nød på nært holdt.

Det ble til sammen 4 oppdrag for Leger uten grenser, på et halvt år hver. I mellomtiden hadde han permisjon fra jobben i posten.

- Så ble jeg jo nødt til å ta et valg, forteller han. – Da så jeg at Utviklingsfondet hadde en ledig stilling i utenlandsavdelingen. Jeg søkte, og fikk jobben. Det var først da jeg bestemte meg på ordentlig og sa opp jobben i Posten, etter å ha jobbet der i 23 år.

Det nytter

Knut forteller videre om noen av suksessene han er stolt av fra tiden i Malawi. En av disse er Young Women Can Do It, et program hvor målet er å øke unge kvinners mulighet til deltakelse i samfunnet. Det kan du lese mer om her.

- Disse YWCDI-klubbene funker bra. Det har tatt litt tid, men det gjør det jo med alt man starter med. Nå får vi til mye. Det vet jeg at vi har bidratt til, og det er rett og slett innmari kult. Det er noen ordentlig tøffe jenter, smiler Knut og forteller videre om Cathrine og Tryness og de andre jentene han har møtt i jobben. – De er skikkelig spenstige jenter som har kommet langt med lite.

- Det er morsomt å se at det vi gjør funker. På en annen side så kan det være frustrerende hvor lang tid endring tar. Det er nok min største frustrasjon, at ting tar så lang tid.

Han trekker også fram modellbondekonseptet fra Malawi som har hatt gode resultater. Her får noen spesielt flinke bønder opplæring i bærekraftige teknikker og klimatilpasning, som de igjen lærer videre til andre bønder i lokalsamfunnet. Det kan du lese mer om her.

- Det er faktisk flere kvinner enn menn som er blant de beste modellbøndene vi har. Etter et 5-dagers opplæringskurs setter de i gang, og får også mer oppfølging etter hvert. Det er moro å se at innsatsen vi putter inn funker.

- Arbeidet har sine utfordringer. Men jeg trives godt med å bo utenlands. Det jeg gjør her oppleves som veldig viktig, avslutter Knut.

Intervjuet ble skrevet like før Knut tok over som landdirektør for Etiopiakontoret. Her kan du lese mer om vårt arbeid i Etiopia.

Emneord: utvikling, kvinner