Utviklingsfondet

En skattekiste fra Rio

Kan det globale toppmøtet i Rio de Janeiro i juni munne ut i felles prinsipper for en global finansskatt?

Den såkalte Robin Hood-skatten er enkel å gjennomføre og vil gi økonomiske midler til en grønnere utvikling. Temaet for Rio-konferansen er nettopp grønn økonomi. Her har vår nye utviklingsminister Heikki Holmås en gylden mulighet til å markere norsk utviklingspolitikk på den internasjonale arenaen

Norge er for alltid forbundet med det første store Rio-toppmøtet fra 1992. Her ble begrepet ’bærekraftig utvikling’ for alvor satt på den internasjonale dagsorden, gjennom FN-rapporten Vår felles framtid. De tre konvensjonene om klima, biodiversitet og forørkning ble vedtatt. Det nye toppmøtet 20 år etterpå, Rio+20, har mindre forventninger knyttet til seg. Men begrepet ’grønn økonomi’ svever over vannene og mange håper at en ny forståelse for å verdsette naturens egne økosystemer i kroner og øre, kan bidra til å gjøre våre felles naturressurser mindre sårbare.

Norske posisjoner i Rio

En annen ball som spilles inn er bedre internasjonale ordninger for å finansiere nødvendige utviklings- og miljøoppgaver, i en tid hvor mange land sliter økonomisk. Den norske paraplyorganisasjonen Forum for Miljø og Utvikling, med sine 54 medlemmer, har derfor spilt inn til den norske forhandlingsdelegasjonen at en ny Rio-deklarasjon må reflektere at banker og finansinstitusjoner skal tjene realøkonomien. ForUM oppfordrer regjeringen til å inkludere en egen paragraf om skatt på finanstransaksjoner, øremerket utvikling og klimatilpasning.

Utforming av en slik finansskatt og vurdering av effektene av den har vært gjenstand for flere studier. Flere finansfolk har vært skeptiske til gjennomførbarheten av en egen internasjonal finansskatt, og har også bidratt til å spre en rekke myter om denne formen for skattlegging. En rekke studier peker imidlertid på hvordan denne type skatt kan gjennomføres. Både Det Internasjonale Pengefondet, IMF og Europakommisjonen publiserte egne studier i april 2010. Europakommisjonen kom høsten 2011 med et konkret forslag til en slik transaksjonsskatt innført lokalt for EU-området. Den norskledede høynivågruppen på finans og utvikling, med Jens Stoltenberg i spissen, lanserte også en egen rapport i juli 2010.  Interessant nok sier IMFs rapport (The IMF April 2010 Interim Report on Financial Sector Taxation) helt klart at en slik skatt på finanstransaksjoner ikke kan avskrives på basis av administrative utfordringer.

Det eksisterer allerede skatter på finanstransaksjoner i en lang rekke land.  En rapport fra Stamp Out Poverty henviser viser til at denne type skatt er i bruk, eller har vært i bruk i lange perioder, i mer enn 40 land. En egen internasjonal kampanje for å fremme en slik skattlegging er etablert, også her i Norge, med over 30 norske organisasjoner fra fagbevegelse, politiske partier, samt miljø- og bistandsorganisasjoner.

Robin Hood-kampanjen

Norge har sagt seg enig i å utforske muligheten for en lav skatt på internasjonale finanstransaksjoner i FN, og Nordisk Råd har sagt at de vil det samme. En skattelegging på nivået foreslått av Robin Hood-skatt kampanjen vil på global basis kunne fremskaffe 400 milliarder dollar årlig. Det vil si nesten ett oljefond i året. Disse midlene kan gjøre det mulig å redusere de store kuttene i offentlige tjenester som følge av finanskrisen og bekjempe klimaendringene og fattigdom.

Robin Hood-skatt kampanjen vil at skattene fra finanssektoren skal gå til disse formålene, samt å bøte på de problemene folk nå erfarer etter finanskrisen. Kampanjen mener Norge må gå foran som et godt eksempel, og innføre skatt på handel med norsk valuta og norsk handel med verdipapirer. Når et enkelt land, eller en gruppe land, alene innfører denne type skatt, er det ikke sikkert den beste løsningen er å knytte skatten til handel på bestemte børser, ettersom det gjerne fører til at handel flyttes til andre børser for å unngå skatten. Skatten kan i stedet knyttes til omsetning av verdipapirer utstedt i landet (som stempelavgiften i UK) eller til finanshandel som foretas av landets egne borgere eller selskaper (som i forslaget fra EU-kommisjonen). Da blir skatten uavhengig av hvor handelen utføres, og den kan ikke omgås ved å bytte handelssted.   

Med tanke på gjennomslagskraft og samlede inntekter fra slike skatter vil det selvsagt være en fordel om skatten innføres som en global mekanisme. Og her er det kommende Rio-møtet nøkkelen. En finansskatt begrenset til noen få og små land vil selvsagt gi langt mindre inntekter enn en skatt der de største finansielle sentrene er involverte.

Den computerbaserte handelen med valuta, hvor profitt søkes i ørsmå marginer på et enormt volum av transaksjoner, skaper ustabilitet og trenger regulering. Også aksjemarkedene svinger raskt og selskaper kan tjene eller miste store mengder kapital på minutter. De ekstremt hyppige handlene kunne vært tøylet ved å skattelegge både ved valuta- og aksjehandel. Det ville bidra til å roe svingningene i markedet og gi mindre ustabilitet.

Kapitalens globale muligheter

Det felles internasjonale målet for Robin Hood-skatt kampanjen er å skaffe til veie sårt tiltrengte midler til globale fellesgoder og en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Da er skattlegging av de store kapitaleierne og deres børshandel en god idé. Det kan bidra til å bremse litt opp den stadig sterkere skjevfordeling av formue i verden, der den ene prosenten av verdens rikeste eier en sterkt økende andel av all formue. Det vil dessuten være enkelt å håndheve slik skatt med dagens elektroniske systemer, og det kan virke stabiliserende på finansmarkedene. Som en start er skatten foreslått svært lav (0,005 % av hver valutahandel og 0,05% på omsetning av aksjer og andre verdipapirer). På dette nivået vil skatteleggingen kunne begrense bare de aller hyppigste spekulasjonshandlene, men potensialet ved å bruke slik skattelegging som et regulerende verktøy vil bli tydelig, og ved en ny krise vil skattesatsene kunne justeres for å dempe svingningene i markedet.

Dette er med andre ord en skattekiste. Kapitalen er global og tjener store penger på globaliseringen. Våre felles miljø- og utviklingsutfordringer er globale, og både fattige mennesker og naturen taper ved at vi ikke klarer å finansiere tiltak de fleste ser er nødvendige. Det gjelder blant annet klimatilpasningstiltak i fattige land og også felles utviklingsmål FN-systemet har satt seg. Med relativt enkle grep under Rio-forhandlingene, som å innføre en internasjonal valuta- og finansskatt, vil Rio+20 kunne bli en felles skattekiste. Vi spiller herved ballen over til deg, Utviklingsminister Heikki Holmås.

Andrew Kroglund er også styreleder i Forum for utvikling og miljø
Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 7. juni 2012.