Utviklingsfondet

TV-kokk med engasjement for Sør

Økt satsning på bærekraftig jordbruk vil både bedre menneskers liv og redusere avhengigheten av bistand, det er matskribent Andreas Viestad overbevist om. Defor støtter han Utviklingsfondets sultkampanje.

Vi møter Andreas Viestad på kjøkkenet på Geitmyra gård i Oslo. Forfatteren, journalisten, matskribenten og faglig ansvarlig ved Geitmyra matkultursenter for barn er en travel mann med mye på hjertet og prater som en foss mens han haster fram og tilbake mellom grytene.

Viestad støtter Utviklingsfondets sultkampanje som presenterer ti anbefalinger til norske myndigheter for å bidra til en verden uten sult. Han er spesielt opptatt av anbefalingen om at Norsk bistand til bærekraftig landbruk må økes betydelig:

- Økt satsning på bærekraftig landbruk er en realistisk måte å øke verdens matproduksjon, kanskje den eneste realistiske måten å få opp matproduksjonen med 70 prosent innen 2050. De som er uenig i dette er som regel aktører med næringsinteresser i det industrielle jordbruket, eller uvitende, sier Viestad.

Det er solid vitenskapelig støtte for at bærekraftig landbruk kan fø verden. Agriculture at a Crossroads, er tittelen på den mest omfattende rapporten som noensinne er laget om jordbruksvitenskap og teknologi. I denne rapporten konkluderes det med at ”Business as usual er ikke lenger et alternativ”. Hans Herren, en av de to som ledet arbeidet med rapporten sier det ikke bør være noen som helst tvil om at bønder som driver bærekraftig produksjon kan fø verden. ”Det er nå grundig dokumentert at bærekraftig, økologisk basert landbruk kan gi ernæring og inn­tekter til de mer enn en milliard fattige og sultne som det er i dag, og til de to milliarder nykommerne som forventes innen 2050”, skriver Hans Herren i rapporten.

Må satse på bærekraft

Viestad har både studert og jobbet i Afrikanske land og har nå en liten gård i Sør-Afrika så han kjenner godt til forholdene for matprodusenter i sør. Han er opptatt av at dagens matproduksjon må legges om i mer bærekraftig retning.

- Matproduksjonen har de siste årene i for stor grad vært fokusert rundt teknologi-, og kapitalkrevende produksjonsmetoder. Dette er produksjonsmetoder som er lite bærekraftige i sin alminnelighet, og som kan få katastrofale følger i utviklingsland. Disse landene har som regel svake reguleringer av næringene og svake miljøstandarder, og ikke minst er det vanskelig å opprettholde et kapitalkrevende landbruk. Under slike omstendigheter kan industriell matproduksjon føre til hurtig utarming av naturressursene. På tross av sine svakheter er industriell matproduksjon likevel mindre farlig i Danmark enn i Kenya.

Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) er det rundt 1 milliard mennesker som sulter. Utfordringene er enorme, og de vil bare bli større. Frem mot år 2050 forventes verdens befolkning å øke fra dagens 7 til over 9 milliarder mennesker. For å mette alle mener FAO at jordbruksproduksjonen må øke med 70% mellom nå og da. Dette engasjerer Viestad.

- Dersom man skal få til en betydelig økning i matproduksjonen må man ta i bruk nye ressurser. Det er mange mennesker i den 3. verden som kan bidra i bærekraftig matproduksjon – de kan dyrke ulike vekster, og ikke minst kan de dyrke jord som ikke egner seg til storskala industrielt landbruk. Økt satsning på bærekraftig jordbruk vil både bedre menneskers liv og redusere avhengigheten av bistand. En slik satsning vil også gi økt matproduksjon og bedre ressursutnyttelsen.

Landbruket er fremtiden

Viestad prater med engasjement, og vet godt hva han snakker om. Han begynte sin karriere i Morgenbladet og har vært utelivsredaktør i Natt&Dag og matskribent i Dagsavisen og Dagbladet. Han har også utgitt en rekke kokebøker og jobbet som programleder. I sin nåværende jobb som faglig ansvarlig på Geitmyra matkultursenter for barn, jobber han for å lære barn om hvor maten kommer fra og om grunnleggende prinsipper bak matproduksjon og tilvirkning.

- Dagens bistandspolitikere er redde for å satse på landbruket. Det virker som om mange ledere ser på landbruket som gårsdagen og at fremtiden ligger i industri eller andre former for produksjon. Sannheten er at landbruket er fremtiden. En satsning på bærekraftig landbruk vil ikke bare gi mer mat, men også redusere urbaniseringen og gi levedyktige samfunn på landsbygda i den tredje verden.

Å legge om landbruket er en nødvendighet mener Viestad.

- I den 3. verden er det utrolig stor forskjell på selvbergingslandbruk som tar i bruk gamle teknikker, og moderne landbruk som ofte er brutalt og lite bærekraftig. Løsningen er å ta utgangspunkt i gamle bærekraftige teknikker og kombinere dem med gode moderne teknikker. Vi er nødt til å forbedre måten vi produserer mat. Om alle skal spise mat fra endeløse flate jorder vil det fort bli for lite mat.

Følg Viestads eksempel; støtt Utviklingsfondets sultkampanje du også!