Utviklingsfondet

Drømmer om et lettere liv

En typisk kvinnedag er en solskinnsdag med hardt arbeid i Etiopias tørre ørkenlandskap.

For en stund siden møtte jeg Bilo i Afar, Etiopia. Bilo som er minst førti år, men ikke vet helt sikkert akkurat hvor gammel hun er. Hverdagen hennes i Afar, Etiopia– et av de tørreste stedene i verden, handler om å lage mat, passe barn, lage kaffe, hente vann, bygge hus.

Nå i tiden rundt 8. mars, går tankene mine til Bilo. Og til Fatima, datteren hennes på anslagsvis 16 år, som allerede har fått sitt første av det som antakeligvis skal bli mange flere barn. En kvinnehverdag bestående av barnepass, matlaging og ansvar for hus, familie og hjem er ikke så veldig uvanlig. Mange norske kvinner kjenner seg nok godt igjen, særlig dem som er gamle nok til å ha født og oppfostret barn (og ektefeller) før likestillingsprosjektet begynte å ta ordentlig av her til lands. Men i Etiopia er en slik hverdag så ekstremt hard.

Blant husdyrnomadene i Afar er det mannens jobb å passe de dyrebare dyra, Afarenes livs- og inntektsgrunnlag. Kvinnene gjør alt annet, ifølge Bilo. De fleste kvinnene jeg møter sier det samme.

Bilo vet ikke akkurat hvor mye tid hun bruker på å hente vann hver dag. Hun kjenner på verkingen i ryggen at det er en del. I felleskap kommer tolken, hun og jeg fram til at det nok er rundt fem timer. Hver morgen binder hun jerrykanner på eslene -  og på sin egen rygg  - og går, før sanden er blitt glovarm av den steikende sola som stort sett alltid hviler over Afar. Etter timevis med vannhenting følger pliktene slag i slag til hun stuper i seng ved solnedgang. På kvinnedagen spesielt er det viktig å minne om at likestillingskampen kjempes på flere nivåer og med flere midler. Når Utviklingsfondets partnere bygger brønner og cisterner i Afar, er det på mange måter kvinnekamp i praksis. Det er riktignok ikke det eneste som skal til for å styrke kvinners stilling og bekjempe fattigdom, men det er noe som fører til konkrete endringer i kvinners travle hverdag. Potensielt gir det også  kvinnene tid og rom til å legge premissene for å skape den utviklingen de selv ønsker.

For Bilo handler det om å bruke fire timer mindre hver dag på å hente vann. Hun drømmer kanskje ikke om å slenge seg på sofaen med den siste til Knausgård.  Bilo kan nemlig ikke lese, og mannen i pappaperm som dytter på en barnevogn i Sverige, slik Knausgård beskriver, ville nok virke ganske fjernt. Men Bilo kunne også, som mange av oss, gjerne tenkt seg å slappe av med en kopp kaffe. Fordi hun fortjener det. Sånn sett er vi ikke så ulike Bilo og jeg.  

Utviklingsfondet har arbeidet med husdyrnomader i Afar i Etiopia siden 1998. De lever under ekstremt  tørre og vanskelige forhold med knappe naturressurser. Nomadene er en  både politisk og økonomisk marginalisert gruppe i Etiopia. For at husdyrnomadene skal få bedre levekår, arbeider Utviklingsfondets samarbeidspartnere i Afar med prosjekter som styrker det knappe naturressursgrunnlaget. Vannprosjekter som gir større mulighet til å dyrke jorden, treplanting og skogbevaring og mikrokreditt som spesielt retter seg mot kvinners inntektsmuligheter.