Utviklingsfondet

Utviklingsfondet samarbeider med diasporagrupper om flere bistandsprosjekter, blant annet i Somaliland.

Diasporaen: det lille ekstra

Organisasjoner som samarbeider med diaspora blir litt klokere, lød det samstemt på månedes Utviklingsmandag som handlet nettopp om Diasporaens rolle i det norske utviklingsarbeidet.

Den private pengestrømmen som går fra diasporamiljøene til fattige land, anslås å utgjøre mer enn tre ganger så mye som all internasjonal bistand til sammen. Det er i seg selv god nok grunn til å diskutere temaet. Men diasporaens rolle i utviklingsarbeidet, politikken og samfunnsdebatten handler om mye mer enn bare penger.

Vigdis Halvorsen, Norads avdeling for sivilt samfunn, Cindy Horst, Fredsforskningsinstituttet PRIO, Fatima Ali Madar, Somaliland Women Solidarity (diasporaprosjekter i Somaliland) og Utviklingsfondets leder, Kari Helene Partapuoli utgjorde panelet på det åpne møtet som samlet om lag 60 tilhørere på Litteraturhuset i Oslo mandag kveld.

Les hvordan Utviklingsfondet inkluderer diaspora i bistandsarbeidet

Må utnytte potensialet

Diaspora er en betegnelse på mennesker som har opprinnelse i et annet land enn de bor i, eller har foreldre med bakgrunn fra et annet land, og som fremdeles har en tilknytning til opphavslandet. Mande i diasporagruppene har et sterkt engasjement i forhold til opprinnelseslandet.

Utviklingsfondet har erfaring med å samarbeide med diasporaorganisasjoner helt tilbake til Pilot Pakistan-prosjektene i  2008. Arbeidet har fortsatt siden, og flere nye samarbeidsorganisasjoner er kommet til

- Helt konkret kobler vi innvandrerorganisasjoner sammen med lokale partnere i de landene Utviklingsfondet allerede støtter prosjekter. Vi bidrar med 80% av midlene og diasporaorganisasjonene samler selv inn de siste 20%, forklarer Kari Helene.

- Vår erfaring er at innvandrerorganisasjoner i Norge sitter på kompetanse det rett og slett er dumt å ikke utnytte i bistandsarbeidet. 

Likevel er det ikke så mange organisasjoner som gjør det, med noen hederlige unntak, blant andre Caritas, som også var tilstede i salen og delte noen av sine erfaringer. 

Dilemma med ulike interesser og fokus

- Mange av de store organisasjonene i Norge ser ikke nytten av å samarbeide med diasporaorganisasjonene fordi det ikke oppleves relevant i forhold til mandatet de forvalter, forklarer Cindy, som har forsket på migrasjons og sammfunnsengasjement i mange år. Hun mener det oppleves som et for stort sprik mellom diasporaens ofte begrensede fokus på eget område og generelle bistandsbehov.

Ifølge Vigdis, som representerer Norad, forteller flere organisasjoner at det har vært vanskelig å få diasporaorganisasjoner til å engasjere seg i prosjekter over lengre tid og med større fokusområde.

Utviklingsfondets egen erfaring er en annen;

- Vi trodde nok på forhånd at diasporaorganisasjonenes interesse skulle være mer avgrenset, men sånn var det ikke, sier Kari Helene.  

Bistand som ikke anerkjennes

Fatima, som selv er fra Somaliland, sier mange innvandrere ser det som sin plikt å sende penger hjem, og at de naturlig fokuserer på "egne" områder: 

- Men jeg liker ikke ordet "pengeoverføring", sier hun, fordi hun mener det er en språklig nedvurdering av diasporaens bidrag til utvikling.

- I realiteten er det bistand som ikke blir anerkjent, og det handler faktisk om å få mat på bordet. Mange hadde strøket med om det ikke var for denne bistanden.

Fatima, som også samarbeider med Utviklingsfondet, er enig i at samarbeid mellom organisasjonene er posistivt, men understreker at hun savner mer Noradstøtte direkte til innvandrerorganisasjonene. 

- Siden Norad er skeptiske til diasporaorganisasjonene, er det for vanskelig for dem å få midler på egen hånd. Det nåværende samarbeidet krever at man samler inn 20%, det er mye penger og gjør at man ikke kan legge opp til større prosjekter, sier hun, men påpeker samtidig at mange diasporaorganisasjoner har problemer med å organisere seg og samarbeide godt nok.

Like regler for alle

Vigdis følger opp med å poengtere at for å kunne få støtte fra Norad må alle organisasjoner følge samme regler og retningslinjer:

- For en del diasporaorganisasjoner vil det kreve stor omlegging av måten man jobber på. For eksempel vil man måtte bruke tid på å sette seg inn i forvaltningen og følge opp administrativt.

Utvikling er mer enn bistand

At diasporaens bidrag generelt er både stort og viktig, hersker det ikke overraskende bred enighet om, men er det bistand? Utvikling?

- Hvis man bare bruker "Noraddefinisjonen" ser det ut som store organisasjoner er de eneste som driver utvikling, sier Cindy, som mener at samfunnsengasjement også er viktig i utviklingssammenheng.   

Kari Helene understreker også at pengeoverføringer til familie i hjemlandet kan være like viktig som tradisjonell bistand:

- Ikke alle skal trenger bli bistandsorganisasjoner, men et viktig poeng for oss er at det uansett er for lite kontakt mellom de tradisjonelle bistandsaktørene og innvandrerorganisasjonene. Vi trenger diaspora, men det er også et poeng at diaspora her endel å hente fra bistandsorganisasjonene som gjør at de kan få til enda større ting.

Fatima bekrefter at også diasporaorganisasjonene har mye å lære:

Vi lærer å fokusere bedre på langsiktighet og bærekraft fra de store organisasjonene, men det er også viktig å huske på at det er ikke slik at prosjektene, for eksempel de vi har sammen med Utviklingsfondet, ikke eksisterte forut for dette samarbeidet. Men det var for vanskelig å få midler direkte fra Norad. 

Diasporaens merverdi - litt mer viten

Aisha Suleiman, som arbeider med et notat om Diasporaens merverdi i utviklingsarbeidet i Norge på oppdrag for Utviklingsfondet, delte noen av de innspillene hun har fått så langt fra diasporagrupper fra Pakistan, Sri Lanka og Somalia:

- Det de sier er at de vet litt mer. De vet også hvordan de best skal gå fram i kompliserte situasjoner for å unngå hindringer og korrupsjon. Det er kosteffektivt fordi denne kunnskapen gjør at mindre penger forsvinner på veien, de kan lett unngå de som ikke spiller rent. De er med på å eksportere norske kjerneverdier, både bevisst og ubevisst, der de har eksklusiv tilgang. Diasporaen bidrar også til såkalt "brain gain", det motsatte av den noe forslitte frasen "Brain drain", fordi mange av dem faktisk drar tilbake og bidrar med kompetanse til oppbygging av hjemlandet.

Må se sammenhenger

Cindy istemmer hvor viktig overføring av profesjonell kompetanse er i denne sammenhengen

- Med dagens regjering kan nok mange diasporaorganisasjoner gjøre lurt i å tenke business når man skal hjelpe hjemlandet, sier hun, og påpeker videre at man må ble flinkere til å se sammenhenger mellom utviklingspolitkk, fattigdomsbekjempelse og migrasjon selv om det nok i Norge kan virke litt skummelt.

- Det er jo også mye mer enn bare etnisk tilhørighet som avgjør samfunnsengasjement.

Fatima står fast på at diasporaens arbeid og engasjement må bli mer anerkjent:

- Hvem er det for eksempel som blir når alarmen går og sikkerhetssituasjonen forverres? Det er Diaspora. Ikke FN og andre organisasjoner.

Samtidig understreker hun at diasporaen selv også må gjøre seg fortjent til den anerkjennelsen: 

- Men den norske modellen er ikke det eneste svaret, man må ikke bare ha tro på de store aktørene, men tro også på menneskene og de små organisasjonene. Norad, kom ut av boksen!, oppfordrer hun.

Vanskelig bli profet i eget (nytt) land

Vigdis, som selv har besøkt prosjekter i Somaliland, forteller at hun ble nærmest overveldet av å se diasporaens engasjement der, noe er hun også enig med Fatima i:

Diasporaens daglige og viktige bidrag til utvikling er ikke synlig for nordmenn flest. Hun understreker samtidig at denne diskusjonen handler, som debatten også har vist, om så mye mer enn penger fra Norad.

Kari Helene påpeker at diasporaens bidrag nok er mer anerkjent ute, enn hjemme. Temaet er høyt på agendaen internasjonalt, blant annet deltar FNs generalsekretæt i disse dager på en stor konferanse i Stockholm om migrasjon og utvikling. For Utviklingsfondet koker det ned til dette:

Det er ikke vanskeligere eller lettere å samarbeide med diasporaorganisasjoner enn med andre, ting blir alltid litt mer komplisert når man drar inn flere aktører, men jeg vil henge meg på det som Aisha trakk fram tidligere; samarbeid gjør at vi vet litt mer. Og det er en viktig kunnskap.

-----------------

Dette er et lite utdrag fra en bred og spennende debatt. Takk til alle frammøtte og takk for gode innspill og spørsmål fra salen.