Utviklingsfondet

Det fossile oljefondet

I går ble stortingsmelding 19 om Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013 behandlet i Stortinget. Der ble det ikke vedtatt å trekke SPU ut av kullgruveselskaper. Bakstreversk, syns opposisjonen og miljøbevegelsen. Men finansdepartementet mener fortsatt at verdens største investeringsfonds hovedoppgave kun bør være å feite seg ytterligere opp.

Da Utviklingsfondet inviterte til debatt om hvorvidt og hvordan Statens pensjonsfond Utland (SPU) populært kalt Oljefondet, kan bidra til at utviklingsland kommer seg ut av fattigdom, dreide debatten seg fort mot klima. Det kunne nesten se ut som det var én mot tre i panelet.

Statssekretær i finansdepartementet Paal Bjørnstad i Finansdepartementet møtte Dag O. Hessen, medlem av Etikkrådet, som regjeringen i utgangspunktet hadde tenkt å legge ned, Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, og Torstein Tvedt Solberg, Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet som sammen med SV fremmet flere av forslagene som ble nedstemt i nevnte stortingsmelding. Det er på sin plass å påpeke at Arbeiderpartiet, som nå ønsker snarlig uttrekning av selskaper hvis hovedvirksomhet er investeringer i kull, så sent som under valgkampen i september utgjorde motstanden mot å øremerke deler av oljefondet til investeringer i fornybar energi og infrastruktur, sammen med Høyre.  

Skuffende og kjedelig

– Løpet i år er kjørt, sier Solberg, som er skuffet over at Norges Bank fremdeles kan investere skattebetalernes penger i kullindustrien over en lav sko.

– Det er kjedelig at vi ikke kommer i gang med dette. Nå må vi fokusere på hvordan vi skal få dette til neste år.

At Solberg, på vegne av Arbeiderpartiet, nå er skuffet over vedtakene som ikke ble fattet, er noe både Hermstad og Hessen bifaller. At Etikkrådet ble reddet av finanskomiteen er kanskje et lite plaster på såret. Men det er ikke innen Etikkrådet,  viktig som det er, at slaget står. Og det er et slag det dreier seg om, ettersom Oljefondet, forvaltningen av våre skattekroner, utgjør ca 1 million per norske hode.   

Verdens beste for nordmenn

 – Politikerne er for konservative i bruken av Oljefondet, sier Etikkrådets egen Dag O. Hessen, som presiserer at han her snakker på vegne av seg selv.

–  Det paradoksale i måten oljefondet forvaltes på  er at man har en langsiktig strategi som ikke er spesielt bærekraftig på sikt. Man må gjøre noe med selve investeringspraksisen, noe som er helt utenfor Etikkrådets mandat. Oljefondet er verdens beste for nordmenn, men det hadde vært bra om det ble litt bedre også for resten av verden, påpeker Hessen.

Oljefondet allerede en utviklingsaktør

Statssekretær Bjørnstad på sin side står fast på at det er viktig at Oljefondet også framover har ett, og bare ett, hovedmål; mest mulig avkastning innenfor moderat risiko.

– Oljefondet er allerede en viktig utviklingsaktør, gjennom investeringer i såkalte fremvoksende markeder, sier Bjørnstad, men presiserer at heller ikke disse investeringene drives med mål om å bidra til utvikling.

 – Oljefondet skal få mest mulig penger inn i statskassa. Hvis flertallet i Norge og på Stortinget,  vil bevilge mer av fellesskapets midler til for eksempel bistand, er det jo fritt fram for det.  

Moderat risiko?

Hermstad viser til Finansdepartementets egen rapport, og påpeker at den moderate risikoen Oljefondet opererer under ikke nødvendigvis er så moderat, i den grad den ikke tar inn over seg nødvendige klimahensyn. Men et like viktig poeng er hvilket potensial som faktisk ligger i bruken av investeringskapitalen i Oljefondet.

– En storstilt omlegging til fornybar energi, for eksempel solcelleteknologi, krever mye kapital. SPU har muligheten til å gå inn på områder som andre investeringsselskaper ikke kan, for eksempel infrastruktur og unoterte aksjer. SPU kan på den måten spille en viktig rolle i nødvendig satsing på fornybar energi, sier Hermstad 

Mangler fantasi

Mens politikere, miljøbevegelsen og øvrig skattebetalere diskuterer alt fra hvordan oljepengene skal brukes, hvordan de skal investeres og hvilke, og hvor mange, mål Norges Bank skal forholde seg til, vokser nordmennenes formue seg større og større. Hva er egentlig de viktigste spørsmålene?  Fra salen kommer det ett som kanskje kan være verdt å tenke på; Hva skal egentlig Norge med alle disse pengene i framtida? Hva vil vi med dem, disse tallene og verdiene som stadig vokser på bok?

Hessen etterspør noe man sjelden hører om i sammenheng med Oljefondets investeringspraksis; mer fantasi. Oljefondet trenger kunnskapsrike og fremadrettede –  ja, fantasifulle, innspill fra andre sektorer, mener han.

Men kanskje er det vi trenger litt mer fantasi generelt, så vi ikke fullstendig mister kontakten med virkeligheten?