Utviklingsfondet
FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO)

- Det eneste akseptable tallet på folk som sulter, er null

Nye tall for antall mennesker som sulter i verden, ble lagt fram denne uka.

De nye tallene ble presentert rett før åpningen av det årlige møtet i FNs komite for verdens matsikkerhet i Roma. Nye måter å beregne sulten på har ført til at tallet på personer som sulter er flere titalls millioner lavere enn tallene som tidligere er oppgitt. Det er gledelig at antaller sultende går ned, men det er fortsatt et uhyggelig antall mennesker som sulter i verden. Totalt er det ca. 870 millioner mennesker som sulter, en av hver åttende innbygger på jorda.

Lederen for Komiteen for verdens matsikkerhet, Nigerias ambassadør Yaya Olaminan, og lederne for de tre FN-organisasjonene som arbeider med mat og landbruk; FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), Verdens matvareprogram (WFP) og Det internasjonale landbruksfondet (IFAD), gav alle en klar melding til veden da de åpnet møtet i Roma: “Det eneste akseptable tallet på antall mennesker som sulter, er null.”  De understreket alle at det er nok mat og ressurser i verden til at det er helt unødvendig at folk sulter.

Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet er til stede på møtet i Komiteen for verdens matsikkerhet. “Det er bra at lederne for FN-institusjonene slår fast det er uakseptabelt og unødvendig med sult. Jeg tviler ikke på at de virkelig mener det, men vi har hørt det før. Spørsmålet er om de politiske lederne i hvert enkelt land og internasjonalt prioriterer å utrydde sulten. Jeg håper på det, men tviler dessverre sterkt. Fortsatt er de fleste statsledere i alle fall mer opptatt av å redde banker enn å redde mennesker fra sultedøden.”

870 millioner, 1,5 milliarder eller 2 milliarder?

Nærstad deler gleden som mange har uttrykt, om at både antallet mennesker som sulter, og andelen i forhold til verdens befolkning har gått ned. “At det nå er en av åtte mennesker i verden som sulter, og ikke en av sju som det har vært sagt fram til nå, er sjølsagt gledelig og et skritt i riktig retning. Men disse tallene dekker også over noe av realiteten, sier Nærstad.

Under presentasjonen av rapporten om situasjonen for verdens matusikkerhet, sa en av de sentrale personene bak rapporten, Lin Brown, sjefsøkonom i Verdens matvareprogram, at rapporten “bygger på konservative anslag på hvor mye kalorier som folk har behov for. Om vi legger til grunn det som er nødvendig for et aktivt liv, så er tallet 1,5 milliarder, ikke 870 millioner. Om vi i tillegg legger til dem som har underskudd på viktige næringsstoffer og som dermed lider av feilernæring, kommer tallet opp i 2 milliarder mennesker.”

“Det er viktig at også disse tallene blir kjent, sier Nærstad som for to uker siden lanserte ei ny bok han har skrevet sammen med Olav Randen; Den unødvendige sulten.

Klar og overraskende tale fra en av fedrene til den “grønne revolusjonen”.

En av de mange prominente talerne ved åpningen av møtet i Komiteen for verdens matsikkerhet var M. S. Swaminathan. Han er ofte betegnet som “far for den ‘grønne revolusjonen’ i India. Sammen med Norman Borlaug, som fikk Nobels Fredspris i 1970 for å stå i spissen for den ‘grønne revolusjonen’, har M. S. Swaminathan vært den fremste talspersonen for bruk av kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og hybridfrø for å øke matproduksjonen.  De seinere årene har han imidlertid sagt at vi nå kan se skadevirkningene av ‘den grønne revolusjonen’, bl.a. i form av redusert fruktbarhet i jorda og økt sårbarhet i forhold til variasjon i vær og klima. Han er nå leder for høynivåpanelet av eksperter for Komiteen for verdens matsikkerhet.

“Folk som hørte Swaminatan i FAOs plenumssal, og som ikke visste hvem han er, kunne ha trodd han var en av veteranene i den økologiske bevegelsen,” sier Aksel Nærstad. “Swaminatan understreket at landbruket måtte drives slik at fruktbarheten i jorda blir bygd opp, ikke redusert, og at naturressursene blir bevart. Han snakket varmt om hvordan bruken av trær kombinert med jordbruk, kunne dekke behovet for nitrogen i jorda, og om mulighetene for å binde store mengder karbon i jorda ved bærekraftig landbruk, og dermed bidra til å redusere klimaendringene.”

Komiteen for verdens matsikkerhet skal under sitt møte også behandle tema som landbruk og klima, ansvarlige investeringer i landbruket, og strategisk rammeverk for matsikkerhet. Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet følger møtet. Han kan treffes på telefon 4825 8285 og på e-post aksel@utviklingsfondet.no