Utviklingsfondet

David og Goliat

Den canadiske bonden Terry Boehm dyrker rapsolje som ikke er genmodifisert. Han er snart den eneste igjen av sitt slag i Canada, som ikke lar seg kue av frøselskapenes GMO-regime. Men det er hardt å være bonden mot røkla.

På sin rundt 2000 hektar store gård vest i Canada, nær byen Saskatoon, dyrker Terry hvete, bygg, durumhvete, linser, erter og linfrø. Han bestemte seg tidlig for ikke å dyrke GMO, men de fleste av hans kollegaer har gått over til å dyrke GM rapsolje på grunn av fallende inntekter for bønder over hele Canada.

– GM rapsolje er et veldig enkelt system der økt bruk av sprøytemidler erstatter jobben med å pløye. Dessuten blir bønder bombardert med ensidig informasjon om at GMO gir større avlinger, reduserer bruk av sprøytemidler og er mindre arbeidskrevende. forklarer Terry.

– Men jeg får like store avlinger som dem.

Bøndene må gi opp rettighetene til sine egne frø

Terry forklarer sin motstand mot å dyrke GMO med at han ikke liker hvordan storselskapene bruker GMO for å få kontroll over bønder og matproduksjon.

– Kjøper du såfrø av Monsanto, må du signere en kontrakt der du frasier deg muligheten til å ta vare på såfrø fra egen avling, forteller Terry

– Du må godta at Monsanto inspiserer avlingen og siloen din når de har lyst. Og du får heller ikke lov til å sende såkorn videre til noen andre for å sjekke kvaliteten, derfor får ikke uavhengige forskere studert GM rapsen.

I våres var rundt 12 milloner hektar i vest-Canada ikke mulig å så på grunn av regn. Bøndene kunne ikke så, men rester fra fjorårets avling spirte likevel. Monsanto fikk nyss om dette og sa at bønder kunne høste disse avlingene så lenge de betalte teknologiavgift til dem.

– Dette illustrerer hvor stor kontroll selskapene har: selv om de ikke har solgt noe mer såkorn, så krever de penger, sier Terry.

Den sterkestes rett råder i Ville Vesten

GMO havner også i åkrene til de bønder som ikke ønsker å ha dem der. Men det er vanskelig for bøndene å gjøre noe med den omfattende genforurensinga. For noen år siden forsøkte Saskatchewn Organic Directorate seg med et gruppesøksmål mot Monsanto og Bayer fordi økologiske bønder i vest-Canada hadde mistet muligheten til å fortsette med sertifisert økologisk dyrking på grunn av genforurensing fra GM-raps. Men dommeren godtok ikke økobøndene som en gruppe.

– Kostnaden med å gå imot Monsanto og Bayern på egenhånd er altfor stor for den enkelte bonde, forklarer Terry, som også forteller at den såkalte Schmeiser- saken er et skrekkeksempel for mange bønder, og som gjør at de vegrer seg for å involvere rettsvesenet i slike saker.

Bonden Percy Schmeiser ble verdenskjent da han ble dømt i høyesterett for å ha brutt Monsantos patentrettigheter. Monsanto hadde funnet GMO på gården hans, men Schmeiser påstod at hans åker var blitt foruenset av GM soya fra nabogårdene. Schmeiser ble likevel dømt for å bruke Monsantos eiendom uten å betale for det fordi Høyesterett fastslo at det er irrelevant hvordan GM soya kom inn i åkeren, så lenge det er der.

Mulighetene krymper for dem som går mot strømmen

For Terry blir det stadig vanskeligere å stå i mot presset om å dyrke GMO. Antallet konvensjonelle (ikke genmodifiserte) sorter av oljevekster på markedet har minket dramatisk fra 100 til 6 sorter på 10 år. Og i følge Terry er alle disse er gamle sorter som er uinteressant for bønder å dyrke.

– Jeg kan ikke lenger få kjøpt favorittsorten noe sted. Heldigvis har jeg satt av en silo med såfrø fra egen avling. Men problemet er at jeg må oppgi at dette er en ”ikke-registrert” sort når jeg selger avlinga. Dermed får jeg kun spottpris for den. Jeg har lyst til å få sorten registrert igjen, sier Terry.

– Men det har bare offisielle planteforedlere lov til.

Utviklingsfondet møtte Terry Boehm under globale konsultasjoner om bønders rettigheter i Addis Abeba november 2010.

Emneord: gmo