Utviklingsfondet

COP 17: Noen framskritt i Durban

Delegatene jobbet på spreng for å dra i havn en avtale på årets klimatoppmøte i Durban. 2 dager på overtid, søndag 11. desember var det lengste klimatoppmøte i historien over. Hva ble egentlig resultatet?

Gitte Motzfeldt, klimarådgiver i utviklingsfondet mener ”The Durban Roadmap”, veikartet fra Durban, leverer et balansert resultat med flere beslutninger. - Det er verdt å merke seg at vertsnasjonen viste lederskap i siste innspurt av forhandlingene.

– Det kanskje viktigste resultatet er beslutningen om å inkludere alle land i en langsiktig prosess mot en ny juridisk bindende avtale effektiv fra 2020, selv om videre forpliktende utslippskutt ikke kom med i denne runden. Ellers er operasjonaliseringen av både tilpasningskomiteen, teknologikomiteen og ikke minst det Grønne Klimafondet, gode fremskritt på veien mot en helhetlig satsing på et globalt klimarammeverk, sier Motzfeldt.  

Klimatilpasning

Durban COP 17 leverte på flere områder av rammeverket på tilpasning fra fjorårets møte i Cancun. Blant annet kan operasjonaliseringen av Tilpasningskomiteen bety mye. Komiteen skal bestå av 16 medlemmer (fra land i de ulike FN-blokkene) og skal koordinere kunnskapsflyt om god klimatilpasning som kan nyttegjøres blant annet i prosessen med nasjonale tilpasningsplaner.

– Utviklingsfondet skulle gjerne sett at sivilsamfunn og urfolksgrupper også var representert i komiteen, men det er positivt at man står fast på at komitémedlemmene skal ha kompetanse innen klimatilpasning, lokal kunnskap, og relevant forskning, hevder Motzfeldt.

Når det gjelder forhandlingene om de nasjonale tilpasningsplanene er det viktigste resultatet at de minst utviklede landene får prioritet. Disse landene har minst kapasitet til å iverksette planleggingsprosesser. I tillegg er det viktig at arbeidet med de nasjonale tilpasningsplanene blir en langsiktig integrert prosess som inkluderer lokale konsultasjoner, og bygger videre på gode erfaringer i et mer langsiktig klimaperspektiv. Vi kom et stykke på vei med dette i Durban, men det gjenstår allikevel en del som må forhandles videre.

Under forhandlingene om tilpasning ble det også besluttet en ny fase for ”the Nairobi Work Program on Adaptation”. Dette er ikke et operasjonelt program, men et program som samler ulike aktører fra hele verden, hvor kunnskap og forskning genereres til nytte for alle som arbeider med klimatilpasning.

Finansiering av klimatiltak

I tillegg til operasjonaliseringen av det Grønne Klimafondet som ble vedtatt opprettet i Cancun, ble det vedtatt en prosess det neste året hvor en skal utrede hvilke kilder til klimafinansiering det skal satses på i et langsiktig perspektiv.

– Vi hadde jo helst sett at finansieringskildene til det Grønne Klimafondet ble bestemt under dette møtet, men skjønte raskt at det var altfor mange ubesvarte spørsmål til at det var mulig å forhandle på konkrete kilder. Det som allikevel er positivt ved en arbeidsprosess rundt finansieringskilder er at de mange uklare spørsmålene blir utredet slik at det kan bli en større klarhet, og ikke minst enighet om hvilke kilder som vil kunne generere de store summene som verden vil trenge fremover for å møte ulike klimatiltak. Dette er spesielt viktig for de mest sårbare utviklingsland, som jo allerede er hardt rammet av klimaendringene, sier Motzfeldt.

Hun understreker videre at når Norge, Danmark og Tyskland stod frem og bevilget penger er det noe som forhåpentligvis sender signaler videre slik at flere land starter med frivillige bidrag.

– Vi er også fornøyd med at det ble besluttet å balansere tildelingen av midler mellom tilpasning til et endret klima og utslippsreduserende tiltak. Mye gjenstår, men et nytt og potensielt bra globalt klimafond er vedtatt!

Viktig seier om arbeidsprogram på jordbruk

Mange engasjerte sivilsamfunnsorganisasjoner arbeidet hardt for å stoppe et arbeidsprogram for jordbruk, som omhandlet både utslipp og tilpasning under forhandlingene. Dette arbeidsprogrammet ble fremmet spesielt av land som USA, Canada og New Zealand, men også Sør Afrika, i tillegg til FAO, Verdensbanken, NEPAD og andre store regionale aktører i Afrika. Arbeidsprogrammet skulle fremme såkalt ”klimasmart jordbruk”, som inneholder bla. en større satsing på kunstgjødsel, storskala jordbruk, karbon marked for jord og jordbruk, og mulig bruk av genmodifiserte arter/korn. Dette er i tråd med ”den Grønne Revolusjonen” i Afrika, og Verdensbankens satsing på private investeringer.

– Utviklingsfondet mener at verken tilpasning eller jordbruk for utviklingsland skal inn i forhandlingene om utslippskutt. Disse forhandlingene bør først og fremst fokusere på tiltak blant de største forurenserne, og industrielle kutt der det er nødvendig, sier Motzfeldt.

– Den afrikanske bonden bør ikke trekkes inn i tiltak for utslippskutt. Det er en ansvarsfraskrivelse fra vestlige land når de forsøker å ”kjøpe seg fri” gjennom å støtte et usikkert karbonmarked i utviklingsland. Det er også veldig uheldig om slike jordbruksmetoder blir definert som god klimatilpasning. Dette vil i et mer langsiktig perspektiv kunne ”tappe” midler som er tiltenkt lokal tilpasning til store investeringer i kunstgjødsel og i usikker og kostbar karbonlagring i jord og jordbruk.

Afrikanske land er splittet i synet på et slikt arbeidsprogram. Forøvrig viser studier at en bonde tjener ca. 3 dollar i året på et potensielt karbonmarket, og investeringsutgiftene er for kostbare for de fattigste – dem det er flest av.

– Det sivile samfunn jobbet iherdig den siste uken under toppmøtet med å opplyse om potensielle negative konsekvenser for å inkludere et slikt arbeidsprogram under klimaforhandlingene, og vi kan vel kalle det en liten seier at det endte opp med splittelse blant Afrikanske land slik at ingen beslutning ble tatt. Men dette vil bli brakt tilbake på forhandlingsbordet under COP 18 i Qatar. Her gjenstår det altså en stor jobb, påpeker Motzfeldt.

Både positivt og negativt

Selv om COP 17 i Durban leverte på en del områder, mener Motzfeldt det fremdeles er mange grunner til bekymring.

– Utviklingsfondet er bekymret for alle som lider, blir fordrevet og dør, mens verdens forhandlere bruker veldig mye tid på prat og lite på handling. Vi er også bekymret for at en forpliktende avtale om utslippskutt ligger altfor lang frem i tid. Vi vet jo at det er en grense for hvor mye sårbare land og samfunn kan tilpasse seg. Uten store utslippskutt og en juridisk bindende prosess vil det ikke hjelpe med et globalt rammeverk på tilpasning, ei heller om Klimafondene forblir tomme i lang tid fremover, sier hun, og sender et spark i retning alle de sterke lobbyaktørene som ikke ønsker en god avtale velkommen.

– Vi skulle gjerne sett at mange flere land kunnet kommet til forhandlingsbordet med mye mer fleksible posisjoner. Men uheldigvis er det store lobbykrefter i mange land som hindrer fremgang. USA er bare et eksempel på dette, men kanskje det viktigste.

Motzfeldt vil likevel trekke fram det som faktisk er positivt tilslutt:

– Når vi ser at forhandlingene beveget seg i positiv retning på overtid i Durban, så gir det sterke signaler om at det er mye som fremdeles er mulig å få til. Det sivile samfunn er godt organisert og fokusert i forhandlingene, og det er viktig å stå på videre. Mange uhyre viktige spørsmål gjenstår i 2012, og i tiden fremover.