Utviklingsfondet

Burde vi tillate patent på liv?

Det var det sentrale spørsmålet under Utviklingsmandag på Litteraturhuset denne uka.

Patent er en ordning som gir innehaveren enerett til å utnytte en ny oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom – vanligvis 20 år. I denne perioden kan andre hindres i å produsere, importere eller selge oppfinnelsen som er patentbeskyttet.

I Norge ble det i 2004 for første gang tillat å ta patent på planter og dyr. Hva som er effekten av det, og om det er et gode eller et onde var det store uenigheter under debatten Utviklingsfondet arrangerte på Litteraturhuset på mandag.

- Ingen småbønder ønsker patent på mat velkommen, sa Lars Peder Brekk, tidligere landbruksminister og stortingsrepresentant for Senterpartiet.

- Patent er nødvendig for å gjøre forskning attraktivt, sier Stefan Heggelund fra Høyre.

- Patent på liv handler både om verdi og teknologi. Er det internasjonale bedrifter som skal bestemme over matkjeden? Spurte Alf Holmelid fra SV retorisk.

Det er klare motsetninger i debatten om hvorvidt det er en god idé å tillate patentering av planter og dyr. Det bar diskusjonen preg av under denne ukas debatt.

- Uetisk å ikke fremme innovasjon

Partner i advokatfirmaet Grette, Inga Kaasen og Stefan Heggelund, storingskandidat for Høyre i Oslo var enige i at det er riktig å tillate patentering av liv.

- Patenter er en nødvendighet for at det skal være lønnsomt å satse på bioteknologi. Skulle man hatt svakere patentbeskyttelse enn våre naboland ville vårt næringsliv blitt skadelidende, sa Heggelund.

- Man vet at patenter er bra for innovajson. Derfor mener også Forskningsrådet at det er et gode at patentering av mat er tillat, fortsatte han.

- Jeg mener patentsystemet er et gode innenfor alle samfunnsområder, sa Inga Kaasen, partner i advokatfirmaet Grette.

Hun la vekt på at et patent ikke bare gir enerett en periode. Når man søket et patent må man gi en detaljert beskrivelse av det man patenterer.

- Denne beskrivelsen blir offentlig tilgjengelig. Om man ikke hadde hatt patent ville alternativet vært å holde oppfinnelsen hemmelig.

Og Kaasen hadde flere argumenter for hvorfor man burde tillate patentering av liv.

- Vi skal fremme innovasjon og det gjør patent med å gi enerett og hindre hemmelighold. Det er uetisk å ikke fremme innovasjon. Det handler om arealbruk – vi ønsker urørt natur – med inneffektivt jordbruk trenger vi større arealer til å fø verdens befolkning.

- Gjør planteforedling og dyreavl vanskeligere

Utviklingsfondet er i mot patent på såfrø fordi det truer matsikkerheten ved å gjøre såfrø dyrere, gjør det vanskeligere med videre forskning og fordi patenter svekker bønders rettigheter.

Bell Batta Torheim som er rådgiver i Utviklingsfondet og medlem i Bioteknologinemda utdypet dette under debatten.

- Patent gjør det forbudt å forske videre på det patenterte materialet. Det går ikke an å finne opp en art fra scratch. Man er avhengig av å ta utgangspunkt i eksisterende planter eller dyr. Det er stor motstand mot patent på mat hos planteforedlere, sa hun og fortsatte.

- Jeg stusser veldig over at Stefan Heggelund og Inga Kaasen sier at patent gir mer innovasjon. Forskere i USA sier at patent ikke gir mer innovasjon. Norsk havbruksnæring er også mot bruk av patenter.

Torheim etterlyste også et mer nyansert syn fra Høyre nå det gjelder patenter.

- Det er forskjell på mat og andre ting. Det kan være uproblematisk å patentere en ny brødrister, men det er noe annet med patent på liv.

SV og Sp enige med Utviklingsfondet

Torheim oppfordra Sp og SV til ikke å dilte etter Arbeiderpartiet i patentsaken, og fikk de svarene hun håpet på.

- Bare bøndene med de aller største gårdene ønsker patenterte planter. Verdens småbønder ønsker ikke de sortene der, sa stortingsrepresentant og tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk fra Senterpartiet.

- SV er helt tydelige på at vi ikke skal ha patent på liv. I tillegg til å drive jus er det viktig å drive maktanalyse. Det har dramatiske konsekvenser å gi store selskap makt over maten og selskap som Monsanto har utrolig stor makt i forhold til fattige land, sa stortingsrepresentant Alf Holmelid.

- Jeger ikke sikker på om vår egen regjering har vært aktiv nok i denne saken. Vi vil ha en styrking og ikke en svekking av dagens lovhjemmel fortsatte han.

Stort initiativ mot matpatent

Utviklingsfondet sammen med andre organisasjoner har satt i gang internasjonalt opprop: Norge og andre land som er med i den europeiske patentorganisasjonen har ansvar for å stoppe Monsantos misbruk av patentsystemet. Når denne saken publiseres, et drøyt døgn etter at kampanjen ble lansert har den allerede blitt signert av 350.000 personer. Motstanden er stor! Les mer, og signer oppropet på nettsidene til det globale nettverket avaaz.org.