Utviklingsfondet

Usikkerhet om bistandens framtid

Et nytt diskusjonsnotat fra Utviklingsfondet skaper debatt om norsk utviklingspolitikk. Muligheten for regjeringsskifte til høsten har gitt en usikkerhet om framtiden for norsk bistand.

Kampen om de fattige: Et diskusjonsnotat om utfordringer for norsk bistand” ble lansert med debatt på Utviklingshuset i Oslo mandag 21. januar. I debatten møttes Høyres talsmann for utviklings- og bistandspolitikk, Peter Gitmark og politisk rådgiver for utviklingsministeren, Unni Berge (SV).

Utviklingsfondet gir ut dette diskusjonsnotatet for å skape debatt omkring bistand i valgåret 2013 - og debatten er godt i gang.

Åpner for å kutte i bistanden

- Drømmer du om at Erna skal ringe deg og tilby deg utviklingsministerposten i midten av september, spurte ordstyrer Andrew Kroglund Peter Gitmark under debatten.

Sprøsmålet setter fokus på et hett tema i bistandsbransjen for tiden. Flere meningsmålinger de siste månedene gir Høyre og FrP stortingsflertall og det er stor spenning og til dels usikkerhet om hva disse partiene vil gjøre med norsk bistand.

Høyre har nylig lagt fram sin nye utviklingspolitikk og de åpner blant annet for å kutte i bistanden.

- Vi vil vurdere mulige prosjekter etter hvor gode de er og vil ikke frede ordningen med én prosent av BNI til bistand, sa Gitmark under debatten.

- Høyres forslag om kutt i bistandsprosenten kan være et første steg på veien mot reelle, varige kutt og nedbygging av bistanden, mente forsker Øyvind Eggen.

Han mener det absolutt ikke er mangel på gode prosjekter for norsk bistand, slik Høyre kan oppfattes å mene.

- Om vi hadde ønsket det hadde det ikke vært noe problem å bruke 30 milliarder (dagens bistandsbudsjett) på jernbaneprosjekter i Øst-Afrika fortsatte Eggen.

I en kronikk i dagbladet på mandag advarte Utviklingsfondet mot Høyre og FrPs utviklingspolitikk. Begge partiene vil sette tøffere krav til bistanden.

- Høyre må ikke i sin reformiver rasere flere tiår med systematisk utviklingsarbeid skrev Andrew Kroglund i kronikken.

Han advarte også om at dersom det stilles krav om at organisasjonene skal skaffe en større andel av inntektene sine selv kan resultatet bli flere kampanjer med benede barneøyne som virkemiddel.

Kunnskap i bistanden sentralt

I Kampen om de fattige gis et nyansert bilde av norsk bistand. Etter en gjennomgang av norsk bistandshistorie summerer Nora Ingdal opp de viktigste lærdommene vi har om hva slags bistand som virker best.

Tusenårsmålenes tid er snart forbi -de er ment å vare til 2015. Når denne perioden i norsk bistand skal oppsummeres og man skal se framover anbefaler Nora Ingdal noen punkter for å få til en best mulig bistand i framtiden:

  • God kunnskap er viktig. Bruk kunnskapen vi allerede har om hva som virker og ikke virker av bistanden. I iveren etter å sette i gang nye prosjekter glemmer vi ofte å analysere og reflektere over hva vi allerede har gjort og hva vi kan lære av det. Det burde også forskes mer på bistand slik at man lærer av hva man har gjort.
  • Bruk ny teknologi og innovasjon for å møte de største utfordringene. For å løse problemer som urbanisering, fattigdom i mellominntektsland, klimaproblemet og utfordringen med å skaffe mat til ni milliarder mennesker utgjør mobilrevolusjonen bare en av mange teknologier som bør utnyttes.
  • Avpolitiser bistanden ved å utfase den bilaterale støtten som er en forlengelse av norsk utenrikspolitikk.
  • Vær tålmodig: Selv om alle ønsker raske resultater, må man anerkjenne at det ikke finnes magiske kurer. Man bør konsentrere seg om rigid forskning på å dokumentere resultater og deretter holde ut og være tålmodig.

Nora Ingdal er bistandspraktiker, forsker og skribent. Tidligere har hun bl.a. arbeidet som stedlig representant for Norsk Folkehjelp i Midtøsten, redaktør av Verdensmagasinet X og utreder og daglig leder i Nordic Consulting Group. Hun jobber i dag med strategisk analyse i Redd Barna.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Emneord: utvikling, seminar