Utviklingsfondet

Bønder støtter bønder

Frøydis Haugen er nestleder i Norges Bondelag og har nettopp kommet tilbake etter å ha vært på prosjektreise til Malawi. Hun besøkte prosjektene som Norges Bondelag støtter gjennom Utviklingsfondet. 

Frøydis fortalte oss at uken hun var i Malawi ga både henne, og de hun reiste sammen med, en fantastisk opplevelse med sterke møter, skjebner og historier.

- For noen vakre folk! For et land! Jeg er helt forelsket! Her er så mye bra, så stort potensiale, folk som vil og kan, hvis de bare får muligheten. Jeg er imponert og ydmyk og vet egentlig ikke hvordan jeg skal forklare hvor sterkt det  er, forteller Frøydis.

En inspirerende reise

Det aller første inntrykket Frøydis fikk i Malawi, var at det virket så frodig, naturen, menneskene som var overalt, det sydende livet i hovedstaden, Lilongwe. Likevel så hun at forskjellene og fattigdommen er tydelig.

Da de kom seg ut på felttur fikk de se mer av det egentlige Malawi, landsbygda og bøndene. Frøydis, som selv er bonde, var spent på å treffe noen av modellbøndene hun hadde hørt om.  At bønder lærer opp bønder, og at de lærer ved å bruke kunnskapen i praksis, er noe hun er begeistret for.

Modellbøndene viste dem dyrkingsmetoder, fortalte om husdyrholdet sitt og viste dem treplantingsprosjektene sine.  Det er stor forskjell mellom bønder i Norge og i Malawi. Bøndene i Malawi har knapt en hageflekk. Tilgang på vann er et felles problem.  Til tross for store utfordringer, har de mye vi ikke har. Malawi kalles Afrikas varme hjerte, og det synes Frøydis hun merket overalt.

Frøydis så frøbanken i Mkombezi, som eies av landsbyen, av bøndene selv. Hun så testfelt og fikk høre fra bøndene selv hvordan frøbanken bedrer deres muligheter for å få gode avlinger. Hun fortalte at hun møtte utrolig mange stolte hardtarbeidende bønder som kjemper mot tørke og fattigdom. Samtidig så hun dem som varme, åpne og sprudlende! Disse møtene satte tingene i perspektiv for henne.

På turen besøkte Frøydis også en landsby som driver fiskeoppdrett kombinert med risproduksjon, noe hun synes var skikkelig interessant. Det er basic oppdrettsnæring og utnyttelse av ressursene det er snakk om. Det som også imponerte var at overskuddet går til de vanskeligstilte i landsbyen, at familier tar vare på hverandre uansett hvor lite de har. Man deler.

Frøydis avslutter med å trekke frem noe av det som gjorde sterkest inntrykk:

 - I landsbyen vi besøkte dag 2, hang alt sammen med alt, både treplanting, gras som fanget vann, åkrene som var flotte på grunn av skikkelig stell og gjødsel og kompost fra dyreholdet til salg av kjøtt og honning som ga inntekt til låne- og sparekassene.

Vi har sett folk som har fått nytt håp om et bedre liv for familien sin, ny glans i øynene. Stolte, hardtarbeidende folk som gjør det de må for å overleve, men som har en livslyst og et pågangsmot alle kan misunne dem.

De har lært og de har skjønt. Det jeg tenker de trenger videre er å lære mer om kooperativbevegelsen, fortsette å lære av hverandre, mer kunnskapsutveksling mellom bønder i Norge og bønder i Malawi. Fortsette å bygge selvtillit. Det handler om menneskene!

Dette er jeg stolt over å være en del av. Støtten fra Bondelaget gjør en forskjell.