Utviklingsfondet

Bistand til land som Nicaragua, som dette bildet er hentet fra, var opprinnelig foreslått kuttet fra regjeringens side.

Bistand på dagsorden

Blir det et godt nytt år for norsk utviklingspolitikk? Det var spørsmålet som sto i fokus på årets aller første Utviklingsmandag på Litteraturhuset i Oslo.

Den blå-blå regjeringen har sittet med makten i godt over et år og i oktober la de fram sitt første statsbudsjett. Norsk bistands- og utviklingspolitikk har blitt flittig diskutert siden stortingsvalget. Ikke minst har dette blitt flagget høyt av Kristelig Folkeparti, som har brukt sin innflytelse til å løfte dette politikkområdet både i samarbeidsavtalen med regjeringen og i statsbudsjettet.

Først ute i Litteraturhusets kjeller var Kristian Norheim fra FrP, som også sitter som 2. nestleder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Han forsikret om at et høyt bistandsnivå ligger fast i regjeringserklæringen.

Fornøyd støtteparti

I panelet satt også Sturla Henriksbø, leder for internasjonalt utvalg i KrF, samt Benedicte Bull, professor ved Senter for Miljø og Utvikling (UiO).

 - Vi er stolte av at vi klare å snu den varslede endringen, sier Sturla Henriksbø.

Regjeringen har blant annet foreslått et betydelig kutt i antall mottakerland av norsk bistand og kutt i informasjonsstøtten.  Etter forhandlinger med Venstre og KrF ble informasjonsstøtten opprettholdt på samme nivå i 2015 som i 2014.

- Det er bra vi fikk bremsa den raske konsentreringen av bistanden regjeringa hadde varsla. KrF er ganske fornøyde med statsbudsjettet. Det gis for eksempel mer til sivilsamfunnsorganisasjoner og til det grønne klimafondet sa Henriksbø.

Det kommer mer fra de blå-blå

 

- Det er mange store ord som sies om denne endringen, sier Benedicte Bull.

– Det skal satses på privat sektor, sies det. Dette er ikke nye ord, men gamle. Det minner om 90-tallets nyliberalistiske tankegang, men uten at man har fått med seg at verden er endret siden den gang. Det blir for ureflektert, fortsetter Bull.

- Bistanden knyttes stadig mer til andre politiske mål. Derfor trenger vi en utviklingsminister, sa Bull.

Bull argumenterte også for at det er for tidlig å se hva slags profil utviklingspolitikken til den blå-blå regjeringen egentlig har. Det vil først komme fram i lyset når den varslede stortingsmeldingen om handel og investeringer kommer i løpet av våren 2015, mener hun.

Landbruk for lavt prioritert

Både på Twitter og i salen var det mange spørsmål og kommentarer i løpet av diskusjonen.

- Landbruksbistand og investeringer er ifølge Verdensbanken den mest effektive måten å redusere ekstrem fattigdom på. Allikevel ser vi gang på gang at landbruket mister prioritet i norsk utviklingspolitikk. Hvorfor er det slik?, spør Arvid Solheim fra Forum for Utvikling og Miljø.

Her svarer både Norheim og Henriksbø at de skal ta med seg innspillet tilbake til sine partier, og at de tar innover seg at dette ikke har fått en høy nok prioritet.

Utviklingsfondet er glad for at landbruksbistand skal tas videre. Norge må styrke sin satsningen på bærekraftig landbruksutvikling for å bekjempe sult og fattigdom, men også for at fattige på landsbygda kan tilpasse seg klimaendringene, sier Kari Helene Partapuoli.

Neste Utviklingmandag blir 9. februar, og da er det Nepal som står på agendaen.

Her er noen av innleggene fra debatten som ble delt på twitter med hashtag #Utviklingsmandag: