Utviklingsfondet

Åpent møte om Etiopia: Oppsummering

Her finner du hovedtrekkene fra debatten om politikk og utvikling i Etiopia i regi av Utviklingsfondet 24. november.

Ingrid Fiskaa – statssekretær utenriksdepartementet

Fiskaa innledet om de norske myndighetenes syn på utviklingen i Etiopia og samarbeidet med Etiopia. Forbindelser Norge-Etiopia går langt tilbake, men det er først de senere årene at det har vært mer bistandssamarbeid. I Etiopia er det lite erfaring med utvikling av demokratiske styreformer. EPRDF tok over etter Derg i 1991 – det var store utfordringer i landet da, og har skjedd mye siden.

Utgangspunktet for utviklingssamarbeidet er at Etiopia er et av verdens fattigste land. Etiopia har framgang i å nå fattige, og nå tusenårsmålene. Utviklingssamarbeidet hjelper myndighetene i Etiopia i å investere i for eksempel ren energi, veier, helse, og utdanning. Man ser en rivende utvikling, og landet er på god vei til å nå tusenårsmål nr.1 (reduksjon av ekstrem fattigdom), nr.2 (grunnskoleutdanning), nr.6 (hiv/aids) og det er sannsynlig at man kan nå målet om å redusere barnedødelighet. Bistanden er så klart bare en årsak til at det er stor vekst.

Korrupsjonen i Etiopia er lavere enn resten av regionen. Dette ses ikke på som en politisk unnskyldning for myndighetene, men er et tegn på vilje til utvikling av statsapparatet. Etiopia får støtte fra mange, fordi man ser det er framgang.

Norges myndigheter gir støtte på 2 hovedområder : klima, miljø & fornybar energ i og godt styresett, demokrati & menneskerettigheter. Bredt samarbeid på mange områder. Etiopia er en viktig regional aktør – de har stor innflytelse, for eksempel i sør-sudan, somalia. Landet er også viktig internasjonalt, og er et foregangsland i Afrika når det gjelder klimatiltak. Etiopia er talerør for Afrika i klimasaker og debatter om økonomisk politikk.

Når det gjelder menneskerettigheter: sosiale og økonomiske menneskerettigheter er viktig og Etiopia gjør store framskritt her når det gjelder retten til mat, til helse, til utvikling og bedre levekår. Imidlertid er det store utfordringer når det gjelder utvikling av sivile og politiske rettigheter og demokrati. Norge jobber for en utvidet dialog på dette området. Det trengs en dialog om disse spørsmålene, på tvers av politiske skillelinjer.

Sivilt samfunn er en viktig aktør for utvikling i Etiopia. Cso-loven legger begrensninger på en del arbeid og det er grunn til bekymring for hvordan denne loven blir praktisert. Norske organisasjoner jobber på omtrent samme måte som før, men omtaler kanskje arbeidet sitt på en annen måte. Norge følger med på oppfølging av denne loven, sammen andre giverland. Ser for oss å fortsette og styrke samarbeidet med Etiopia, spes på de områdene Norge kan bidra. Vi er i dette samarbeid med en viss ydmykhet – vi er små og kommer fra et relativt homogent land, stor forskjell fra Etiopia.

Adam M. Zerihun, Democratic Change Ethiopia Support Organization, Norway

Fokus på Etiopias “Growth and Transformation Plan”. Uenig med Fiskaa i at korrupsjonen i Etiopia er lav, korrupsjonen er heller sofistikert. Han kritiserte tilgangen firmaer som er tett knyttet til myndighetene på kontrakter – aktører knyttet til partiet kontrollerer nesten hele eksportsektoren. Kan man virkelig si at det er ekte økonomisk utvikling i etiopia? Meles lurer donorer. Donorer burde slutte å sende penger. Last ned presentasjonen (Power Point).

Trygve Berg

Engasjement i Etiopia bringer oss inn i det spenningsfeltet. Vi kan bidra til utviklingen og bli med på fattigdomsbekjempelse og framgang. Vi kan samarbeide vitenskapelig og kulturelt med en våknende kulturnasjon. Vi kan bringe inn vår egen industri og investere i en økonomi med et enormt vekstpotensial. Vi kan samarbeide politisk med et Etiopia som mer og mer framstår som en strategisk viktig regional stormakt. Men hva med de demokratiske mangelsjukdommene? Kan vi bidra til helbredelsen? Last ned presentasjonen (Word).

Christoffer Ringnes Klyve, leder utenlandsavdelingen Utviklingsfondet

Etiopia er det viktigste prosjektlandet vårt. Vi har et langsiktig perspektiv og driver ikke med nødhjelp. Vann og mat er viktige stikkord for arbeidet. Det er et paradoks at Etiopia ikke klarer å fø seg selv, landet har alle mulige muligheter til å gjøre det. Det er et paradoks at de da også leier ut jord, men importerer mat.

Utviklingsfondet har også fokus på å styrke sivilsamfunnet i Etiopia. Dette er ikke bare lett. Landet har en kort historie med sivilsamfunn sånn som vi definerer det i Norge. Og det sivile samfunn blir  ofte fort en del av et betent politisk spill. Utviklingsfondet støtter et spekter av forskjellige organisasjoner – både konkrete prosjekter i matproduksjon, men også mer politisk påvirkning, spesielt på miljøfeltet. Vi opplever at det er rom for dette. Imidlertid er nok arbeid med politisk påvirkning lettere for oss som er opptatt av temaer som er mindre konfliktfylte enn andres agendaer – miljø og matproduksjon. Er man tøffere på menneskerettigheter og demokrati-agenda, er det vanskeligere.

Bildet når det gjelder utvikling i Etiopia er blandet. Man ser en negativ trend for menneskerettigheter og demokrati – handlingsrommet for sivilsamfunnet går i gal retning. NGO-loven har ikke begrenset vårt handlingsrom i stor grad, men utkast til ny lov der det vil komme et krav om at organisasjoner i Etiopia som mottar penger fra utlandet i det meste kan bruke 30% på administrasjon – men definisjon av administrasjon gjør dette negativt (dekker også lønninger, transport etc) og kan gjøre at vi må gjøre justeringer i arbeidet vårt.

Regimet i Etiopia har en utviklingsvennlighet – og det er mange ting i utviklingsplanen (GTP) som er positivt og vil føre til et bedre liv for mange. Det kan være litt vanskelig/krevende å ha denne tanken i hodet samtidig som man ser at demokratisituasjonen i Etiopia er som den er. Imidlertid kan vi ikke sette lista for demokrati så høyt at vi bare kan jobbe i Sverige, men vi kan hindre at våre midler blir en del av en korrupt setting, eller blir en del av problemene.

Debatt – utdrag av kommentarer fra salen

  • Human Rights Watch, Amnesty og andre har uttalt at Meles er en diktator som er ansvarlig for folkemord.
  • Virker som om det er et syn om at ’det etiopia trenger er økonomisk støtte, ikke demokrati’. Meles har sittet i 21 år – hvorfor får han fremdeles støtte? Norge må stoppe å støtte Meles/ TPLF.
  • 8,4 mrd dollar forsvunnet fra etiopia. FNs HDI: Etiopia er 157 av 169 land. Hvor ble det av den imponerende øk utviklingen? Norges støtte burde kanaliseres på annen måte. Ber om at regjeringen har regelmessige samtaler med det etiopiske miljøet i Norge.
  • Svar fra Fiskaa – enig i at Etiopia ikke er sånn som vi skulle ønske det. Systemet har mange mangler. Godt poeng at Etiopia ikke er et fattig land, men kanskje et rikt land. Lav bnp per innbygger, men enormt rikt på naturressurser og menneskelige ressurser – potensiale for å bedre levekårene. Men jeg tror dere kanskje overvurderer bistandens rolle i Etiopia – bistand utgjør en liten del av økonomien i Etiopia, og kan ikke forklare situasjonen i Etiopia. Vi skal diskutere om bidraget vårt er positivt, og det mener jeg det er. Vi gjør et godt, men lite bidrag i den store sammenheng.
  • Kommentarer fra salen: Vi vil ikke at dere skal fortsette å støtte myndighetene i Etiopia – vi vil fjerne myndighetene. Det er ingen rettssikkerhet i Etiopia – kan man kalle det fred?
  • Diasporaens rolle og engasjement, hvordan inkluderer norge diasporaen i utforming av utenrikspolitikk?
  • Svar fra Fiskaa – jeg skjønner at mange ikke opplever at det er fred i Etiopia når de ikke opplever rettsikkerhet, opplever overgrep etc. men det er ikke krig. Vi kan gjøre en bedre jobb for å inkludere diaspora i utforming av utenriks- og utviklingspolitikk. Det er utfordringer i dette arbeidet også, diasporaen er gjerne delt. Det er mange her som mener at man skal fjerne det sittende regimet i etiopia, men det er ikke norges jobb å fjerne et sittende regime, det må være helt klart, det er opp til folket selv. Selv med de begrensningene på demokrati som er i etiopia, så må folket prøve å bestemme. Vi kan bare arbeide med den regjeringen som sitter. Men vi kan ikke slutte å bry oss for de fattige selv om vi er uenige med deres veivalg.  Jeg mener utviklingen av angrepet på libya utviklet seg i feil retning.
  • Kommentar Trygve Berg:  HRW-rapporten sammensmelting av stat og parti. Men blir bistand brukt som politisk belønning? Ja, i noen sektorer.
  •  Christoffer Klyve: blir situasjonen i etiopia bedre om norge slutter å gi bistand? Jeg tror svaret på det er nei.