Utviklingsfondet

Å se på utvikling med tilpasningsøyne

Utviklingsprosesser er svært mangfoldige og dynamiske. Imidlertid er det en pågående debatt om hvordan utvikling bør knyttes til klimaendringer. Det store spørsmålet er om det er behov for å fornye den eksisterende utviklingspolitikken gjennom å se på den med tilpasningsøyne.

En omfattende studie fra Etiopia om pastoralisme og klimatilpasning, støttet av Utviklingsfondet, beskriver et påtrengende behov for endring i politiske strukturer hvis man skal klare å finne sosialt og miljømessig bærekraftige utviklingsspor. På en side-event i regi av Utviklingsfondet og Gaia Foundation her i Durban på det 17. UNFCCC partsmøtet, sa pastoralismeeksperten, Tezera Getahun fra Etiopia:

– Det er behov for å tenke kritisk om hva slags tilpasning som er ønskelig - og hvilke grupper eller interesser som fremmes på bekostning av andre gjennom ulike tilpasningstiltak.

Krishna Lamsal, ved Local Initiatives for Biodiversity, Research and Development (LI-BIRD), Nepal presiserte videre:

– Klimaendringer er et tema som ikke bare handler om nedbør og vær, men om hverdagen for mange. Utviklingsprosesser må derfor vurderes med tanke på miljø, og man må sette tilpasningstiltak i forgrunnen i tråd med erfaringen vi har fått gjennom å arbeide med lokalsamfunn i Nepal.

Lokal tilpasning har lange tradisjoner

Eksperter understreket at lokalsamfunn gjennom flere generasjoner har tilpasset seg endrede klimatiske forhold og at måten de møter slike utfordringer på avhenger av deres sosiale systemer og ressursfordelingen.

–Lokal kapasitet til å møte endringer, inkludert måten pastoralister har tilpasset seg miljømessige variasjoner gjennom flere generasjoner og de forhold som tillater dem å fortsette å gjøre det, slik som eiendomsrett til jord, er et viktig aspekt ved tilpasning til klimaendringer, tilføyde Getahun.

Å arbeide tett sammen med lokalsamfunnene er den beste måten å lære tilpasning på og det gjør det lettere å identifisere hva som kan hjelpe til med å redusere truslene fra klimaendringer. Ulike aktører i ulike deler av verden har erfaringer og har implementert ulike metoder for å hjelpe lokalsamfunn med å tilpasse seg. Gathuru Mburu, som er koordinator for African Biodiversity Alliance, er blant dem som på ulike måter har lært av lokalsamfunnene for så å kunne hjelpe dem videre med å bruke mer produktive jordbruksmetoder.

Deler erfaringer og kunnskap

– Vi fokuserer på deling av informasjon mellom den eldre og yngre generasjon. Det er viktig at kunnskap om økologi og jordbruk føres videre til neste generasjon, det samme gjelder kunnskap om hvordan de gamle systemene fungerte og hvordan man tilpasset seg omgivelsene tidligere, sa Mburu.

–Å dele kunnskap er ikke nok, men likevel viktig ettersom problemet med klimaendringer er økende. Derfor hjelper vi dem med å dele informasjon, i tilegg til å dele frø og kunnskapen om hvordan man kan bevare frø i et skiftende klima.

Trenger politiske virkemidler

Erfaringene med klimatilpasning er forskjellige verden rundt, men det er enighet om at løsningene finnes i lokalsamfunnene. Problemet er å få på plass systemer som integrerer lokale metoder for klimatilpasning i overordnede planer.

– Tilpasning er ikke et ukjentfenomen, det skjer rundt oss. Lokalsamfunn har mange måter å takle klimaendringene på, men det er behov for veiledning som er basert på den kunnskap, og tilpassede politiske virkemidler for at man skal kunne ta i bruk tradisjonelle metoder, konkluderte Lamsal, som har jobbet med lokalsamfunn for å bevare en av innsjøene i Nepal hvor befolkningen hav levd av fiske.