Utviklingsfondet

Sult og landbruket

Flertallet av verdens fattige og underernærte lever i rurale områder i utviklingsland. Av disse er også majoriteten bønder, eller andre som er avhengig av jorda for sitt levebrød. En løsning på sult- og fattigdomsproblemet må derfor omfatte satsing på landbruket.

Selv om det i dag er nok mat i verden til å fø verdens befolkning, må det en produksjonsøkning til for å klare å fø en stadig voksende befolkning. Verdens befolkning er ventet å vokse til over 9 milliarder før 2050. Samtidig er det økende press på verdens økosystemer og naturressurser. FNs miljøprogram (UNEP) har uttalt at verdens matproduksjon kan bli redusert med så mye som 25 % innen 2050 som et resultat av negative miljømessige påvirkninger. For de fattigste landene er økt produksjon i landbruk, skogbruk og fiske en forutsetning for å redusere sult og fattigdom. Bærekraftighet må derfor være et nøkkelord når det gjelder utvikling av jordbruk og rurale områder.

Hva slags landbruk?

Dersom storskala industrielt landbruk skal bygges ut for å fø økningen i verdens befolkning, vil det forårsake enorme miljøproblemer. Det industrielle landbruket med monokulturer, bruk av store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel, overforbruk av vann og bruk av tunge maskiner ødelegger miljøet, er sårbart og arealkrevende. De senere årene har intensifisering i landbruket, og spesielt i industrielt landbruk ført til at tradisjonelle sorter er blitt byttet ut med høytytende kommersielle varianter. Dette har ført til tap i plantegenetisk variasjon, med andre ord fører det til mindre biologisk mangfold i naturen. Dette gjør landbruket mer sårbart.

Landbruk foregår og må foregå på ulike måter forskjellige steder, avhengig av natur, geografi og kultur. Utviklingsfondet mener at mangfold i landbruket, både når det gjelder vekster og måter å dyrke på, er viktig. Bevaring av biologisk mangfold er en av grunnene til at småskalalandbruk med bruk av bærekraftige produksjonsmetoder bør være den dominerende landbruksmodellen i framtida.

Rapporten International Assessment of Agricultural Science and Technology for Development (IAASTD), den største internasjonale gjennomgangen som er gjort om landbruk de siste rene, konkluderte med det samme. Den slo fast at det er nødvendig med fundamentale endringer i verdens matproduksjon . Småskala økologisk landbruk og andre former for bærekraftig småskalalandbruk vil være mer effektivt for å møte dagens utfordringer enn den gamle modellen der store mengder kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og stort energiforbruk dominerer.

Mer og bedre landbruksbistand

Utviklingsbistand til landbruket har sunket drastisk de siste 20 årene, både fra Norge og fra andre land. Dette til tross for at

  • tre fjerdedeler av de fattige lever på landsbygda.
  • over halvparten av de fattige er direkte avhengige av landbruk og gårdsarbeid.

Utviklingsfondet arbeider både nasjonalt og internasjonalt ikke bare for øke mengden bistand til landbruket, men også kvaliteten på den bistanden som gis. Det er like mange eksempler på god bistand som det er eksempler på ineffektiv og upassende bistand og støtte.

Derfor er Utviklingsfondet en av initiativtakerne til den internasjonale More and Better-kampanjen, som samler ca 50 organisasjoner fra en rekke land i hele verden. Målet er å bidra til å utrydde sult, gjennom å arbeide for mer og bedre bistand til landbruket. Klima, politikk, kultur og økonomi i fattige land varierer mye. Det er likevel noen felles prinsipper som kan forbedre kvaliteten på bistand rettet mot jordbruk, husdyrnomader, fiskeri og utvikling på landsbygda:

  • Bistand bør støtte programmer og politikk utviklet av lokalsamfunnet selv.
  • Lokalsamfunn, organisasjoner og sosiale bevegelser må spille en nøkkelrolle .
  • Utviklingen må bygge på lokal kultur og kunnskap.
  • Tiltakene må fremme mangfold.
  • Bedre bistand må omfatte en deltakende kultur mellom ulike aktører.
  • Kjønn er viktig, og kvinner spiller en nøkkelrolle i matproduksjon og lokal matsikkerhet.
  • Bistanden må være bærekraftig, og ikke undergrave naturressursgrunnlaget.
  • Tiltakene må fremme koblinger mellom det lokale, nasjonale og globale, og fremme utveksling av kunnskap og erfaringer.