Utviklingsfondet

Hvordan utrydde sulten?

Det er mulig å skape en verden der ingen sulter. Men for at det skal skje, må store endringer til, både på lokalt plan og på internasjonalt plan.

Det er ikke nok med kun en produksjonsøkning i landbruket, internasjonale rammeverk når det gjelder handel og produksjon må endres fundamentalt for å skape en verden uten sult og fattigdom.

Her er noen av tingene vi mener det er viktig å fokusere på:

Landbruk og landsbyutvikling

Landbruk er i de fleste utviklingsland lavt prioritert. For å utrydde sulten i verden og øke matproduksjonen, må man satse på landbruket. Fordi mye av den industrielle matproduksjonen ikke er bærekraftig, må den legges om og miljømessig bærekraftige produksjonsmetoder må tas i bruk. Les mer her.

For matprodusenter er tilgang til ressurser som land og vann avgjørende. Men millioner av bønder i utviklingsland i dag er jordløse eller har veldig lite jord. Landbruksreformer må derfor gjennomføres, slik at jordløse bønder og småbønder kan få tilgang på jord. Kombinert med tilgang til vann, frø, kreditt og utdanning, er det et av de viktigste tiltakene for å utrydde sult i mange deler av verden.

Samtidig må bønder, småskala fiskere, pastoralister og andre matprodusenter organisere seg og bli tatt med i beslutninger som har med deres levekår å gjøre.

Mer og bedre bistand til landbruket

Et problem for landbruksutvikling er at internasjonal bistand til landbruket gått dramatisk ned de siste tiårene. Men bistand til landbruket handler ikke bare om kvantitet (antall kroner). Det handler minst like mye om kvalitet. Derfor er Utviklingsfondet en av initiativtakerne til  den internasjonale kampanjen for mer og bedre bistand til landbruket. For de fattigste landene er økt produksjon i primærnæringene en forutsetning for fattigdomsbekjempelse. Utviklingsfondet arbeider for utvikling i landbruket i våre samarbeidsland, gjennom støtte til lokale organisasjoner som arbeider for å bedre småbønders evne til å klare seg selv. 

En politikk som tjener folk og natur

Sult er et politisk problem. Den dominerende nyliberale politikken og økonomien som råder i verden i dag begrenser mulighetene for bærekraftig utvikling. I dag tjener politikken til de største internasjonale organisasjonene og institusjonene som Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO) interessene til multinasjonale selskaper og eliter i stedet for flertallet av folket og dem som sulter.

Hensynet til mennesker og miljø må være styrende for samfunnsutviklingen. Det er behov for et politisk, økonomisk og juridisk rammeverk som sikrer en samfunnsutvikling der menneskerettighetene, inkludert retten til mat, oppfylles. Mer nasjonal støtte og regulering av matproduksjon for å sikre bærekraftig produksjon er nødvendig. Dette innebærer en endring i politikken som er blitt ført siden 1980-tallet, da internasjonale institusjoner påla utviklingsland å fjerne statlige støtteordninger som minstepriser på landbruksprodukter og oppkjøpsordninger.

Bedre handelsbetingelser og slutt på dumping av matvarer

Handel bør ikke være et mål i seg selv, men et middel for å oppnå bedre levestandard. Norge og andre rike land bør dreie importen av matvarer vekk fra de rike landene og heller importere mer fra fattige land. Dumping, når varer selges billigere enn produksjonskostnadene, er en annen skadelig praksis som må ta slutt. EU, USA og andre land dumper store mengder mat på verdensmarkedet. Dette ødelegger lokale markeder i utviklingsland samtidig som det svekker deres mulighet til å eksportere på verdensmarkedet. Derfor bør også subsidier til eksport fra rike land opphøre. Les mer på  Handelskampanjen.no

Landbruk er i dag underlagt Verdens handelsorganisasjon (WTO). Landbruksavtalen i WTO svekker mulighetene for å beskytte og støtte lokal matproduksjon. Samtidig øker den storselskapenes makt gjennom patentbeskyttelser og fremming av eksport. Wto må ut av landbruket, og internasjonale handelsavtaler bør legges under FN.

Bønders rettigheter – rett til egne såfrø
 
Bønders rett til å bevare, foredle, bytte, bruke og selge egne såfrø er ikke anerkjent og trues av patenter og plantesortsbeskyttelse. Utvikling av nye plantesorter har vært en sentral del av landbruket siden jordbruket startet for 10.000 år siden. Arbeid for bønders rettigheter handler om å gjøre det mulig for bønder å fortsette med å ta vare på og videreutvikle plantegenetiske ressurser. Vi må anerkjenne deres uvurderlige bidrag til verdens lager av genressurser. En annen viktig del av dette arbeidet er å sikre bøndenes deltakelse i det politiske arbeidet hvor beslutninger om verdens genressurser blir tatt.  Les mer om bønders rettigheter og naturmangfold

Matsuverenitet – la folk bestemme selv

Folk, lokalsamfunn og land må kunne velge sin egen matpolitikk. Dette innbærer også rett til å beskytte egne markeder. Forutsetningen er at politikken samtidig er miljøvennlig og rettferdig. Les mer om matsuverenitetsprinsippet

Naturen må bevares og klimaendringer må stoppes

Naturressursene våre er grunnlaget for produksjonen av all mat. Derfor må disse bevares slik at også framtidas generasjoner kan få mat på bordet. Tap av biologisk mangfold, overforbruk og forurensning er med på å skade naturen. En av de mest alvorlige utfordringene vi står overfor i dag er i tillegg klimaendringer. For å unngå at klimaendringene fører til minsket matproduksjon og tap av biologisk mangfold, må rike land redusere sine utslipp av klimagasser. Samtidig må verdens ledere bevilge penger og sette i verk tiltak for at fattige land og folk skal kunne tilpasse seg klimaendringene .