Utviklingsfondet

Klimatilpasning

En av de største utfordringene med klimaendringene er at værmønstrene endrer seg og ofte blir mer ustabile. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene.

Temperaturendringer og endringer i når regntida begynner, forandrer grunnlaget for å drive jordbruk og gjør det vanskelig for fattige familier å livnære seg. Det er derfor nødvendig å tilpasse seg endringer i værmønstrene – det vil si klimatilpasning – for å møte endringer som allerede er i gang og som vil fortsette i mange tiår framover.

Klimatilpasning og fattigdomsbekjempelse

Klimatilpasning henger ofte sammen med bekjempelse av fattigdom. Fattigdom er en av faktorene som gjør lokalsamfunn og individer sårbare overfor klimaendringer og klimaendringer kan på sin side dytte familier og lokalsamfunn over i fattigdom. Men tilpasning kan gjøre lokalsamfunn sterkere overfor både klimasjokk og økonomiske vanskeligheter.

”More than Rain”, en rapport som Utviklingsfondet laget i samarbeid med klimaforskere fra Universitetet i Oslo, slo fast at fattigdom kan reduseres mer effektivt dersom det tas mer hensyn til klima. Det er enda en grunn til at det er viktig å satse på lokale tiltak som både bidrar til økt matsikkerhet, fattigdomsreduksjon og utvikling, samt gjør lokalsamfunn bedre rustet til å møte endringer i nedbør og temperatur.

Klimatilpasning er ikke bare et miljøproblem, men handler om samfunnsstrukturer og mennesker. Klimaendringer skaper både utfordringer og muligheter som går utover det vi i dag har kunnskap om. Gjennom bærekraftig tilpasning til klimaendringer kan vi arbeide for mer motstandsdyktige, fleksible og bærekraftige samfunn. Tar man ikke hensyn til klimaendringer i utviklingsarbeid, risikerer man at gode utviklingsprosjekter vaskes bort av neste flom eller forlates i en uventet tørkeperiode.

Både lokalsamfunn og samfunnet som helhet trenger tiltak for å tilpasse seg endringer. Beskyttelse av broer og veier mot flom er et eksempel på infrastrukturtiltak som kan være nødvendig i mange områder.

Klimatilpasning i praksis

Tilpasning handler både om å redusere generell sårbarhet og å forberede seg på spesielle trusler, som tørke eller flom. Klimaendringer kommer både som hurtige, sjokk-liknende hendelser, men også som mer gradvise endringer i vær og nedbør. Tilpasningsevne, uansett hva som vil komme i framtiden, er viktig å bygge opp.

Opplæring og utdanning om klimaendringer er ofte første skritt i en tilpasningsstrategi. For at befolkningen i utsatte områder skal kunne takle klimaendringer, trenger de kunnskap om hva som skjer og hva de kan forvente. Lokalsamfunn vet gjerne selv best hvordan de kan takle problemer som oppstår, men trenger informasjon som hvordan klimaendringene vil påvirke dem slik at de kan forberede seg.

Klimatilpasning innebærer både å planlegge for det uforutsette og å spre risikoen. Utviklingsfondet støtter mange prosjekter hvor nettopp dette er i fokus: Matplanter tilpasset ustabilt vær, vanningsanlegg og bedre værvarsling er eksempler på tiltak som kan gjøre at folk kan produsere mat selv om årstidene ikke følger sitt vanlige mønster.

Fordi klimaendringer kan føre til knapphet på ressurser, er bærekraftig bruk av naturressurser avgjørende. Samtidig har naturressurser en stor rolle å spille i å gjøre lokalsamfunn mer motstandsdyktige. Planting av trær kan for eksempel redusere temperaturer lokalt, kan gi ekstra inntekter og beskytte mot erosjon, jordras og flom.

Finansiering av klimatilpasning

UNFCCC (FNs klimakonvensjon) slår fast at rike land må skaffe tilleggsmidler for å finansiere kostnadene utviklingsland har i møte med klimautfordringene. Det er viktig at disse midlene må komme i tillegg til ODA-bistand, det vil si i tillegg til de eksisterende finansielle forpliktelsene rike land har.

Penger til klimatilpasningstiltak skal etter Utviklingsfondets mening ikke utgis som lån, men må gis som skadeerstatning, nettopp på grunn av industrilandenes forurensningshistorie. Tilpasningstiltakene må bygge på kapasiteten til lokalsamfunn gjennom økt tilgang til mat, vann og energi. De minst utviklede landene og små øystater er spesielt sårbare for klimaendringer og bør bli prioritert i kampen for midler til klimatilpasning. Det er nødvendig å etablere ansvarlige finansieringsmekanismer som fremmer økonomisk utvikling i fattige land uten å ødelegge miljøet.

Finansiering av klimatilpasning har vært en av de viktige debattene i de internasjonale klimaforhandlingene. Les mer om klimaforhandlingene her.
 

Anbefalinger for klimatilpasning

  • Tilpasning innebærer forandring av praksis og politikk i en situasjon der mennesker allerede møter mangfoldige utfordringer i dagliglivet. Tiltak for klimatilpasning må derfor være tilpasset den lokale situasjonen, de må være omfattende og  fokusere på flere faktorer og nivåer.
  • Det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til tilpasning med tiltak som
    1. reduserer den fysiske risikoen klimaendringer utgjør,
    2. fokuserer på og reduserer de underliggende sårbarhetsfaktorene, 
    3. styrker tilpasningskapasiteten.
  • Utviklingsfondet mener at tilpasning bør ses på som en del av større utviklingstiltak i stedet for som et separat prosjekt. Det er viktig å fokusere på de viktigste utviklingsutfordringene individer og lokalsamfunn møter, og vurdere hvordan klimaforhold kan påvirke disse. Samtidig må man være klar over at noen utviklingsprosjekter har negative konsekvenser.
  • Tilpasningsaktiviteter må baseres på den lokale situasjonen og levemåter til lokalbefolkningen.
  • Betydelige endringer i klima er forventet i framtiden, og det er viktig å tenke utover allerede observert klimaendringer når man planlegger tilpasningstiltak.