Utviklingsfondet

Klimaendringer i Sør

Klimaet på jorda har alltid endret seg. Men endringene vi opplever i dag, er for første gang i stor grad påvirket av menneskene selv. FNs klimapanel (IPCC) konkluderer med at det er svært sannsynlig at våre utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet (IPCC 2007).

De menneskeskapte utslippene av CO2 og andre klimagasser skyldes først og fremst bruk av fossile energikilder (kull, olje og gass) og avskoging, særlig i tropiske strøk. Det er bred enighet blant forskerne om at klimaendringene er menneskeskapte og at vi allerede nå begynner å se effekter i form av stigende temperaturer og endringer i værmønstre. Mye forskning gjenstår. Det er stor enighet om årsakene til klimaendringene, men mye usikkerhet om hva som vil bli de konkrete konsekvensene av klimaendringer i framtiden.

Den globale gjennomsnittstemperaturen ligger i dag 0,7 grader over såkalt før-industriell tid. Avhengig av når utslippene av klimagasser reduseres, kan vi vente mellom en og tre grader høyere global gjennomsnittstemperatur. Som følge av det vil sannsynligvis:

  • Været blir mer ustabilt, med mer tørke og kraftigere regntid. Dette er en trussel mot jordbruk og matforsyning,
  • Ekstremvær og større ødeleggende stormer bli mer vanlig,
  • Verdenshavene stige, og på sikt true øyer og kystområder hvor det i dag bor millioner av mennesker.

De fattige er mest utsatt

Hva betyr dette for oss? Klimaendringer er for nordmenn ofte synonymt med varmere vintre og dårlig skiføre. Og noen gleder seg kanskje over tanken på lange, varme somre. Men for mange fattige mennesker verden over er klimaendringer en stor trussel for selve livsgrunnlaget. FN ser det som «veldig sannsynlig» at hyppigere tørke og flom vil føre til redusert produksjon for i selvbergingsjordbruk i Sør. Selv små temperaturøkninger er forventet å føre til dårligere avlinger i utsatte strøk. Det internasjonale risinstituttet mener verdens risavlinger vil reduseres med 15 prosent for hver grad gjennomsnittstemperaturen stiger. I tillegg vil mellom 15 og 40 prosent av alle verdens plante- og dyrearter bli utryddet ved bare to graders gjennomsnittelig temperaturøkning ifølge den såkalte Stern-rapporten .

Men klimaendringer er ikke bare et spørsmål om framtiden. Flom, orkan, jordras og tørke gjør det allerede vanskelig å forsørge seg, spesielt for småbønder i Sør. Man kan ikke spore hver enkelt katastrofe tilbake til globale klimaendringer, men over hele verden varsler lokalsamfunn om at de opplever et mer ustabilt klima og at det skaper store utfordringer. Det er også denne type effekter vi kan forvente mer av når effekten av de globale endringene slår til for fullt.

Slik fører allerede nå klimaproblemer til økt fattigdom. Den forventede økningen i temperaturen er ikke i seg selv dramatiske. Problemet er hvordan temperaturen påvirker økosystemer, vær, tørke etc. Mange økosystemer vil bli satt under press på grunn av klimaendringer. I tillegg vil økosystemene bli satt under press av menneskenes forsøk på å tilpasse seg dette, som folkeflytting, forurensing og overforbruk av knappe ressurser.

Løsningen? Klimatilpasning og utslippskutt

Det meste av skylda for de omfattende klimaendringene i Sør ligger i vår del av verden og i vårt overforbruk av olje, gass og kull. Derfor må vi redusere utslippene våre. Men dette gir liten umiddelbar effekt for dem som lider på grunn av klimaendringene akkurat nå. Klimatilpasninger kan høres ut som en passiv strategi: Bør vi ikke stoppe endringene i stedet for å tilpasse oss? Fjerne sykdommen heller enn symptomene? Svaret er både-og. Ambisiøse mål for utslippskutt er nødvendig, men ikke nok. Klimatilpasning er nødvendig for å møte endringer som allerede er i gang og vil fortsette i mange tiår framover på grunn av karbon som hittil er sluppet ut i atmosfæren.

Klimarettferdighet; hvem skal betale for skaden?

Når noe blir ødelagt ønsker de aller fleste at den som er skyld i ødeleggelsene tar ansvar og gjør opp for seg. Klimarettferdighet handler om det samme prinsippet – at den som forurenser skal betale regninga for skadene. Klimaendringene er veldig urettferdige, de som har bidratt minst til utslipp, må leve med de mest alvorlige konsekvensene. Dessverre er det ikke enkelt å få rike land til å betale for sine klimautslipp.

De rike landene må stilles til ansvar for å ha påført fattige land betydelige skader gjennom store utslipp som har lagt grunnlaget for deres egen rikdom og velstand. Miljø- og solidaritetsorganisasjoner over hele verden støtter fattige lands krav om utslippskutt og finansiering av klimatiltak under klimaforhandlingene.

Den globale oppvarmingen er nå så alvorlig at mange utviklingsland både må kutte utslipp selv, og tilpasse seg faktiske klimaendringer der de bor. Et rammeverk for en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalen må på plass. Det må inneholde både forpliktende utslippskutt og muligheter for utvikling i fattige land. Samtidig må de rike landene forplikte seg til å ta mesteparten av regninga både for klimatilpasning i Sør og omlegging til bærekraftig forbruk og produksjon hjemme.

Det er verdt å merke seg konklusjonen fra FNs klimapanel (delrapport 4: 2007) som slår fast at det er langt billigere å stanse klimaendringene nå framfor å betale for skaden i framtida.