Utviklingsfondet

Genmodifiserte organismer (GMO)

Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombinerer man, i laboratoriet, arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene. Formålet er å overføre nye egenskaper til organismen, som det er vanskelig eller umulig å få fram ved vanlig foredling og avling.

Bønder har gjennom tusener av år drevet med planteforedling. Dette har vært både bevisst og ubevisst, ved å spare på noen utvalgte frø til neste års dyrkingssesong. Denne eldgamle praksisen har påvirket den genetiske strukturen til dagens matplanter og det biologiske mangfoldet i verden.

Genmodifisering er en måte å gjøre så og si det samme på, men det gjøres i et laboratorium. I prinsippet kan alle organismer genmodifiseres. Et ønsket gen fra en art kan settes inn i en annen. Man kan for eksempel ta et gen fra en bakterie og sette det inn i en gris, eller man kan ta et gen fra en flyndre og sette det inn i en tomat.

I dag er det bare fire arter GMO som dyrkes i betydelig grad. Dette er soya, mais, oljeraps og bomull. Etter et tiår med kommersiell dyrking av genmodifiserte planter, er det fremdeles bare to egenskaper som dominerer. Egenskapene plantene er tilført er hovedsakelig sprøytemiddeltoleranse og insektresistens. Dersom avlingen er genmodifisert for å tåle sprøytemidler, slik at ugress drepes, blir den genmodifiserte avlingen ikke angrepet. Genmodifiserte planter (f.eks. Bt-bomull) som er insektresistente, har fått gener som gjør at de produserer insektgift. Når bestemte insektarter spiser Bt-bomull med disse insektgiftene eller giftproteinene, får de skader på innvollene og dør. Over 80 prosent av arealet der det dyrkes GMO er fordelt på USA, Argentina og Brasil. Bare fem andre land dyrker GMO i vesentlig grad.

Dagens situasjon viser altså at genmodifiserte planter så langt ikke bidrar noe særlig til å møte behovene til småbønder i utviklingsland. Derfor blir en diskusjon om GMO, fattigdom og sult en hypotetisk diskusjon om hva genteknologien kanskje en gang i framtiden vil kunne bidra med i den globale matforsyningen.

Usikkerhet

Norges genteknologilov krever at en gitt GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig som den samfunnsmessige nytteverdien, bidraget til bærekraftig utvikling og etisk forsvarlighet skal vurderes. En god og relevant kunnskap trengs for å kunne vurdere bruken av GMO på en sikker måte, og denne kunnskapen kan i dag være vanskelig tilgjengelig. I hovedsak er det industrien selv, som har sterke kommersielle interesser, som undersøker om GMOer er trygge.

Mangel på åpenhet og uavhengig forskning skaper usikkerhet om effekten av GMO på helse, miljø og biologisk mangfold.

Uønsket

Det er bred motstand mot GMO verden over blant forbrukere, bonde- og miljøorganisasjoner. I tillegg til usikkerheten rundt bruken av GMO, skyldes motstanden også rollen multinasjonale selskaper har i produksjonen av GMO, og deres kontroll over matproduksjonen. Selskapene får kontroll over deler av såfrømarkedet gjennom patentering av matplanter.

Det er internasjonal enighet om at GMO må reguleres på en annen måte enn vanlig mat. Hele 170 land har sluttet seg til Cartagena-protokollen for biosikkerhet, hvis formål er å sikre en trygg forvaltning av GMO. FNs konvensjon om biologisk mangfold har vedtatt et midlertidig forbud mot genmodifisering som gjør såfrø sterile.

Unødvendig

Utviklingsfondet er skeptisk til dagens bruk av GMOer. Vi ser ikke at dagens GMO kan løse utfordringene landbruket står overfor, som ulike plantesykdommer, mangel på vann og klimatilpasning. Det finnes en rekke alternativer til matproduksjon som gjør dagens GMO unødvendig. I våre prosjekter fremmer vi genetisk mangfold i landbruket, og lokalt tilpassede og miljøvennlige jordbruksmetoder.

GMO i Norge

Hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent for dyrking, som mat eller fôr i Norge, og det er stor motstand mot å godkjenne GMO. Men flere store selskaper ønsker innpass med genmodifiserte produkter i det norske markedet, og norske myndigheter sitter fremdeles på gjerdet når det gjelder å avslå inneværende søknader.

Utviklingsfondet er medlem av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Bak nettverket for GMO-fri mat og fôr står: Biologisk-dynamisk forening, COOP Handel, Debio, Framtiden i Våre Hender, Greenpeace Norge, Norsk Landbrukssamvirke, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Birøkterlag, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Miljøvernforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos- Økologisk Norge, Spire, Utviklingsfondet.

Emneord: gmo