Utviklingsfondet Til forsiden

Vil ha mer fokus på likestilling i Rio

Publisert . Skrevet av Siv Helén Strømland - Informasjonsrådgiver

Utviklingsfondet
Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell understreket at kvinner spiller en sentral rolle i verdens matproduksjon og miljøvern. Han delte gjerne norske erfaringer med likestilling

Vi kommer ikke unna likestilling om vi vil oppnå bærekraftig utvikling. Det mener de nordiske landene som gjerne deler erfaringer om at likestilling er god butikk. Forventningene til å få styrket kvinners rettigheter og likestilling under Rio+20 er allikevel lave.

Nordisk ministerråd inviterte tirsdag til seminar om sammenhengen mellom likestilling, velferd, grønn økonomi og klima i Rio. Utviklingsfondets Andrew Kroglund ledet møtet. Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell var tydelig inspirert etter å ha besøkt Amazonas og sett på norsk skogsatsning. I sin åpningstale løftet han frem kvinners sentrale rolle i verdens matproduksjon og miljøvern. Samtidig understreket han kvinners særlige sårbarhet for naturkatastrofer og klimaendringer. Han pekte også på det velkjente, men likefullt viktige perspektivet om viktigheten av kvinners deltakelse i arbeidslivet i utviklingsland. Flere rapporter viser at når kvinner har betalt jobb kommer 90% av inntekten familien til gode, mens tilsvarende tall for menns inntekt er 30-40%.

Sarah Cook, leder for FNs forskningsinstitutt for sosial utvikling, gjentok det, i Norge, velkjente mantraet om at likestilling er bra for økonomisk vekst. Hun understreket allikevel at utsagnet ikke fungerer like godt om man snur det på hodet. Kvinner tjener ikke nødvendigvis på økonomisk vekst og økonomisk vekst betyr ikke nødvendigvis mer likestilling. Hennes poeng om at dagens markedsfokuserte økonomi forutsetter stor ubetalt arbeidsinnsats fra kvinner, og dermed diskriminerer dem, er viktig. Lokale miljøfaktorer er ofte en stor grunn til at kvinner holdes tilbake. Å måtte hente vann og brensel og samtidig ha hovedansvar for matlaging tar tid fra for eksempel utdanning og deltakelse i lønnet arbeid. På samme måte som kvinners arbeidsinnsats har sosiale og miljømessige goder den samme utfordringen med å bli verdsatt innenfor det markedsøkonomiske systemet som dominerer utviklingsdebatten.

Lederen for FNs arbeidsorganisasjon (ILO), Telma Viale, fulgte opp med å påpeke at kvinner på verdensbasis står for 66% av verdiskapningen, men under 10% av inntektene. Samtidig er kvinner mer sårbare for ekstremvær og klimaendringer. Kvinner og barn har for eksempel 14 ganger større sannsynlighet for å dø i naturkatastrofer enn menn.

Ikke overraskende var det bred enighet på seminaret om viktigheten av likestilling for bærekraftig utvikling, både sosialt og miljømessig. Mer tankevekkende var kanskje meningsmålingen foretatt i salen på spørsmålet om Rio+20 vil bidra til økt likestilling; 62,3% av deltakerne hadde ikke tro på det. Leder for FNs høypanel om global bærekraft og tidligere president i Finland, Tarja Halonen, oppfordret til å legge seg tallet på minnet, med håp om at pessimismen vil motbevises, og at Rio-konferansen i ettertid vil vise seg bedre enn hva som er rådende forventninger i øyeblikket. Det skal ikke så veldig mye til at Rio+20 blir bedre enn fryktet ettersom det nåværende utkastet til sluttdokument er svakt på mange sentrale punkter om kvinners rettigheter.