Utviklingsfondet Til forsiden

Vi trenger et framtidsombud

Publisert . Skrevet av Kari Helene Partapuoli - Daglig leder i Utviklingsfondet

Hvordan etterlater vi kloden til våre barnebarn? 

Vi skyver kostnadene ved storflommer, lavere matproduksjon, sosiale problemer og tap av naturmangfold over på våre barnebarn.

Kronikken sto på trykk i Vårt Land 22. mai 2014

En indianerstamme i det ville vesten hadde en regel: Ingen store avgjørelser som kunne påvirke stammens arvtagere, skulle fattes, uten at de eldste hadde satt seg sammen og diskutert mulige ringvirkninger syv generasjoner frem i tid.  

Dette tankesettet burde inspirere våre egne visjoner i dag. Under forberedelsen til den store Rio+20-konferansen om bærekraftig utvikling i 2012 oppstod ideen om at framtidige generasjoner trenger en egen ombudsperson til å tale deres sak. I kjølvannet av toppmøtet har derfor Spire, Utviklingsfondets Ungdomsorganisasjon, frontet ideen om et Framtidsombud på hjemmebane. Over 30 organisasjoner stiller seg nå bak kampanjen deres, inkludert store paraplyorganisasjoner og flere politiske ungdomspartier. Vi regner med at det blir enda flere.

Barnebarna må betale regningen

Vi lever i en globalisert verden. Mange rapporter og forskere advarer oss og peker på at økonomisk vekst trumfer sosial og økologisk bærekraft. De merkostnadene dette medfører på kort sikt, skyves over på fremtidige generasjoner. Men nå er det ingen som setter seg ned i tipien eller på Stortinget, og tenker grundig nok over konsekvensene for den syvende generasjon. Vi skyver med andre ord kostnadene ved storflommer, lavere matproduksjon, sosiale problemer og tap av naturmangfold over på våre egne barnebarn.

Bærekraftig utvikling har vært et overordnet mål for norsk politikk siden begynnelsen av 1990-tallet. Et grunnleggende prinsipp i begrepet bærekraftig utvikling er nettopp hensynet til kommende generasjoner. Framtidige generasjoner skal ha like muligheter som dagens generasjon. Dette er også nedfelt i grunnlovens paragraf 110 b som stadfester kommende slekters rett til en produktiv og mangfoldig natur.

Norge var banebrytende i 1981 da vi opprettet Barneombudet, for at barnas stemme skulle bli hørt, her og nå. Men når det gjelder å løfte fram framtidige generasjoners stemme er vi ikke lenger i front. Flere andre land har i dag ombud eller lignende institusjoner som jobber med å sikre rettighetene til kommende generasjoner. Norge, som har alle muligheter til å være et foregangsland innen klima- og utviklingspolitikk, må komme på banen.

Som samfunn har vi ikke klart å prioritere bærekraftig utvikling i tilstrekkelig grad. Våre etterkommere blir de store taperne. Vi har derfor mye å vinne på at en bærekraftig utvikling forankres i en politisk uavhengig institusjon som har mulighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk. Et ombud for framtidige generasjoner - et Framtidsombud - vil kunne fylle denne rollen.

En slik institusjon vil:

  • Være et konkret og positivt tiltak for å fremme en miljøvennlig og langsiktig politikk.
  • Fungere som et talerør for framtidige generasjoner, og dermed gi bærekraftig utvikling et ansikt.
  • Være et tverrfaglig organ som kan bistå med informasjon i politiske saker og være en brobygger mellom forskning, politikk og befolkningen.
  • Sørge for langsiktige samfunnsbesparelser ved å fremme forebyggende tiltak istedenfor reparerende tiltak. Dette vil kunne hjelpe politikere med å balansere ønsket om økonomisk vekst på kort sikt med det langsiktige hensynet til framtidige generasjoner.

Vi trenger en uavhengig institusjon

En innvendig mot forslaget er at Stortinget allerede innehar en slik kontrollfunksjon. Hvorfor da lage noe nytt? Til det er å si at en ekstern evaluering av Norges arbeid med bærekraftig utvikling i 2007 pekte på behovet for en egen institusjon som har et lengre perspektiv på utvikling og miljø. Derfor mener vi at hele saksfeltet bærekraftig utvikling sannsynligvis styrkes ved en politisk uavhengig institusjon som har mulighet, myndighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk.

Miljøhuset, ved organisasjonene Utviklingsfondet, Naturvernforbundet og Miljøagentene, støtter derfor innføringen av et ombud som taler våre barns barnebarns sak. Utfordringen går nå til Regjeringen: hvorfor ikke gå i gang med en offentlig utredning som belyser ulike praktiske sider ved forslaget, slik det i dag foreligger fra Spire?

Kari Helene Partapuoli, Utviklingsfondet
Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet
Espen Heggedal, Miljøagentene