Utviklingsfondet Til forsiden

Verdens miljødag og årets klimavalg

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Få ting er så vakkert som en tidlig junidag i Norge. Det er irrgrønt. Dagene blir lenger. Det er som om livet blir lenger. Og vi feirer verdens miljødag, den 5. juni. Så mye å glede seg over! Samtidig bombarderes vi daglig av urovekkende statistikk om tiltagende klimaendringer.

Samtidig som vi gleder oss over en fin verdens miljødag, trenger vi å bevisstgjøres om at stortingsvalget den 9. september er et veivalg. Det er nå vi bestemmer oss for om vi skal holde oss innenfor en 2 graders global gjennomsnitts temperaturøkning. Eller om vi skal ha et frislipp. I så fall vil årets storflommer og styrtregn bli normen. Og fattigfolk i utviklingsland vil få dårligere livsvilkår og mindre grunn til å feire fremtidens miljødager.

Det har smeltet mye snø og is i fjellet i år på kort tid. Men det er småtterier. I august 2007 satte smeltingen av Arktis setter ny rekord. Satelittmålinger fra NASA viser at isen har gått ned 30 prosent siden 1979. Det går fortere enn det FNs klimapanel hadde trodd. Kan all is være borte innen 2050? Overskriftene i media spekulerte i det. Og de slo det stort opp, for dette var året da klimapanelets 4. rapport kom ut og året de fikk Nobels fredspris sammen med Al Gore. «Halve befolkningen krever tiltak nå!» sto det i VG allerede i romjula 2006.

August 2012. Smeltingen av Arktis setter ny rekord. Det går enda fortere. Blant ekspertene på nedsmeltingen finner vi nå de som mener isen vil være borte i 2030, kanskje så tidlig som i 2015!  Men oppmerksomheten rundt den globale oppvarmingen er ikke i nærheten av hva den var.

Forskningen som peker frem mot FNs klimapanels 5. rapport, som lanseres i september i år, viser enda tydeligere sammenhenger mellom regionale klimaendringer og den globale oppvarmingen. Likevel ser det ut som om det presserende behovet for å få ned utslippene av klimagasser ikke lenger er der hos de som bestemmer her i verden. Det gjelder også her hjemme.

Klimakampen er en kamp om samfunnsmakten. Det verden desperat trenger er eksempler på at både fagbevegelse og arbeidsgivere vinner fram med å få til utslippskutt som monner, samtidig som skaper en bedre og mer solidarisk verden å leve i. Det bør vi kunne få til i Norge. Det vil i så fall kunne inspirere fagbevegelse og miljøbevegelse verden over. Og da vil også de politikerne som velges inn på Stortinget til høsten også måtte vise lederskap.  Årets valg er et klimavalg. Og det norske valg er viktig i et utvidet perspektiv. Fattige småbønder i Bangladesh lider under norsk oljepolitikk, ved at havet stiger og uvær tiltar. Derfor er det også viktig at det nye Stortinget som samles til høsten opprettholder en god og progressiv utviklingspolitikk. Det skulle bare mangle. Ta med deg disse perspektivene og ha en flott miljødag!