Utviklingsfondet Til forsiden

Utviklingspolitikken er på valg

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Valg 2013: Høyre og Frp har varslet betydelige endringer i norsk bistandspolitikk om de kommer til makten. Utviklingsfondets Andrew Kroglund frykter konsekvensene. Foto: Eirik Helleland Urke, Nordiske mediedager cc.

Valg 2013: Vi er redde for at en blå regjering betyr dårligere levekår der ute og et labrere debattklima her hjemme.

Saken står på trykk i Dagsavisen 31. juli 2013

Høyre ønsker å kutte i den såkalte informasjonsstøtten Norad gir til norske organisasjoner. Ifølge Peter Gitmark, Høyres utviklingspolitiske talsmann, brukes disse midlene til å ansette PR-rådgivere i de store organisasjonene. Dette er vås. I tillegg ønsker høyresiden også å kutte i den generelle pressestøtten til viktige norske papiraviser. Mange av oss som er opptatt av internasjonal solidaritet og en oppegående samfunnsdiskusjon frykter konsekvensene av en slik varslet politikk.

Labert debattklima

Utviklingspolitikk er blitt en del av den politiske diskursen foran stortingsvalget. Det er spennende. Det skal spesielt Høyre ha honnør for. Norsk utviklingspolitikk har betydning for millioner av mennesker, både direkte og indirekte. Men vil en eventuell overgang til en blå regjering bety dårligere levekår der ute og et labrere debattklima her hjemme? Vi er redde for det, basert på høyresidens utspill så langt i valgkampen. Men det er ennå tid til å komme med klare garantier for det motsatte.

Frp har i mange år vært tydelige på at de ikke ønsker å lønne profesjonelle meningsbærere med venstreradikale ideer. De har i egne medieutspill truet med å ta fra organisasjonene bevilgninger. Slike utsagn er meget problematiske i et demokratiperspektiv. Uansett vil de frivillige organisasjonenes utspill i det offentlige rom ofte oppfattes som maktkritiske, og særlig av den til enhver tid sittende regjering.

Annerledes kan det knapt være; vi skal uttale oss konstruktivt og kritisk om norske posisjoner i internasjonale forhandlinger, om norske investeringer, norsk handelspraksis, norsk klimapolitikk og norsk bistandspolitikk. Det betyr utgivelser av kritiske rapporter, som debatteres på Dagsnytt 18, i kronikk- og debattspaltene og i kantina på Stortinget. Men enda viktigere: Det diskuteres i Stortingets mange komiteer, og til slutt i partienes programmer.

Svekker den norske modellen

Dette er felles nasjonale utfordringer og dilemmaer som omhandler norske oljeinvesteringer i Angola, norsk tekstilbransjes innkjøps- og arbeidsbetingelser i Bangladesh, illegitim gjeld, finansskatt, norsk kunstgjødselindustris innvirkning på landbruksproduksjon i sør, bruken av skatteparadis, det norske pensjonsfondets investering i rasering av regnskog, Norge som krigsprofitør, osv. Listen er lang.

Mye av denne debatten er finansiert av norske skattebetalere, gjennom bistandsbudsjettet og egne policyprogram, samt en egen budsjettpost for informasjon omkring nord-sør-forhold. Nå sier også Høyre at de vil fjerne rammeavtalen organisasjonene har på informasjon, om de kommer til makten. Hva skjer med debatten da? Blir norske beslutninger bedre?

Svarene vet vi ikke på forhånd, men vi er bekymret for at dette svekker den norske modellen. Denne modellen kjennetegnes av at staten ser seg tjent med å finansiere frivillig sektor, også for å se staten og norsk næringsliv i kortene, og at vi er et kritisk korrektiv. Det er dette vi også gjerne vil skal skje i Midtøsten, i Russland og i våre utviklingspolitiske samarbeidsland. Hvorfor skal vi da svekke vår egen modell?

Høyre vil ha mer fokus på samstemthet i norsk utviklingspolitikk, sier de. Men denne samstemtheten er vanskeligere å få til uten våre innspill og forslag, basert på mye hardt og undersøkende arbeid. I sin tid var ikke Høyre noen pådriver for et eget etikkråd for oljefondet vårt. Per-Kristian Foss var tvert imot en motstander av ideen, da den ble debattert. Men i dag er Høyre sannsynligvis enig i at det er lurt å ha et etikkråd. Og at vi - organisasjonene - gjorde vår del av jobben.

Dramatiske konsekvenser

Men Høyre og Frp vil også kutte ned på andre sider av norsk utviklingspolitikk. Det høres så tilforlatelig ut når Høyre sier de vil konsentrere seg om færre land. Men en rigid avgrensning av samarbeidsland til Afrika sør for Sahara er ikke uproblematisk. De fleste norske organisasjoner har samarbeid med lokale partnere i alle verdensdeler. Mange av disse er i såkalte mellominntektsland. Mye av dette gjøres i en politisk kontekst hvor støtte utenfra er avgjørende for å opprettholde utviklingspolitiske prosesser, som er viktige i et fattigdoms-, fordelings-, rettighets- og i et miljøperspektiv.

Høyres politikk vil derfor få dramatiske konsekvenser. Noe av det beste utviklingsarbeidet norske organisasjoner er involvert i, drives i land som Nepal og Nicaragua. På hvilken måte bidrar å kutte dette til økt kvalitet i utviklingsarbeidet?

Samstemt utviklingspolitikk

Et FN-panel har foreslått et nytt rammeverk for den internasjonale utviklingsagendaen etter 2015, hvor målet skal være å utrydde fattigdom. Her er det viktig med en bred debatt, både i Norge og ute. Utvikling er både vekst og fordeling og helse, utdanning og matsikkerhet. Morgendagens utviklingspolitikk er også miljøpolitikk. Det utfordrer oss på hvordan vi skal ta vare på verdens store allmenninger. Det maner til nye grep for å sikre nok og god mat til verdens sultne. Bistand og en samstemt utviklingspolitikk er derfor mye mer enn bare en budsjettpost som en eventuelt ny regjering kan gjøre hva den vil med.

Og vi vil ikke tilbake til tidligere typers bistand, hvor organisasjonene pålegges større egenandeler, slik at mye av det utadrettede arbeidet vårt styres av markedsavdelinger, med bedende barneøyne som virkemiddel. Det kan bli en av de uintenderte virkningene av en av sidene ved Høyres og Frps nye bistandssatsing.

Norge er en stormakt innen internasjonalt samarbeid. Vår økonomi er blant de 25 største i verden og vil vokse i takt med at isen i Arktis smelter. Vi er en energistormakt. Vi er en humanitær stormakt. Vi har stor legitimitet på likestillings- og rettighetsspørsmål. Vår rolle i det internasjonale systemet i årene som kommer må vokse, ikke begrenses, eller svekkes. Vi er ikke overbevist om at høyresiden i norsk politikk har tatt inn over seg et slikt ansvar. Kommer Høyre til makten etter valget håper vi at vår bekymring blir gjort til skamme.

Emneord: utvikling