Utviklingsfondet Til forsiden

Tomatplukkerne er bondefanget

Publisert . Skrevet av Alice Ennals

Migrasjon gir store pengeoverføringer til fattige land. Både Utviklingsfondet og Caritas inkluderer diasporagrupper i bistandsarbeidet slik som her i Somaliland.

På verdensbasis ble det i fjor registrert pengeoverføringer fra migranter på over 404 milliarder dollar. Migrasjon er verdens eldste og mest utprøvde oppskrift på fattigdomsbekjempelse. Men hvor blir det av alle suksesshistoriene?

Innlegget er skrevet av Alice Ennals i Utviklingsfondet og Tuva S. Nodeland i Caritas Norge. Publisert i dagsavisen 11. juli 2014.

De havner sjelden i vanlig media. I den senere tid har vi kunnet lese om slavelignende forhold i Italias landbrukssektor. Den norske forbruker liker dårlig å få høre at tomatpureen i pastamiddagen er produsert av migranter som lever under forhold sammenlignbare med Sudans og Kongos mange flyktningleirer. Dessverre er dette bare en av mange mørke historier om migrasjon.

Vi får vite at migrantene har satt seg i stor gjeld til agentene og smuglerne som har fått dem over Middelhavet. De sliter med å betale gjelden samtidig som de skal sende penger til familien i hjemlandet. Når avdragene har blitt trukket fra er det lite igjen av lønnen, og passene holdes gjerne tilbake som en gjeldsforsikring. Tomatplukkerne er bondefanget i en gjeldsspiral som gjør at de aldri får brukt sitt potensial til å gjennom hardt arbeid løfte seg, sin familie- og på lengre sikt sine hjemland ut av fattigdom og nærmere velstand.

Migrasjonens mange muligheter var temaet da kronprinsesse Victoria og Ban Ki-moon åpnet Globalt forum om migrasjon og utvikling i Stockholm nylig. Historiske linjer ble trukket til vår egen behovsdrevne utvandring til Amerika, og til hvordan vallonere fra Belgia bygde opp jernindustrien i Sverige - en nøkkelnæring for landet i mange år. Trangen til utvandring for å skaffe seg et bedre liv, og å kunne forsørge sin egen familie hjemme, har ikke endret seg. Det har heller ikke mottakerlandenes behov for arbeidskraft. Men selv om verden aldri har vært tettere vevd sammen enn i dag, er migrasjon ofte vanskeligere enn for en utvandrer på 1900-tallet.

I en tid der FN-systemet jobber på spreng for å få på plass nye utviklingsmål for å bekjempe global fattigdom innen 2030, savner vi å høre mer om migrasjon som en av vår tids store muligheter. Nylig kunne man lese i Bistandsaktuelt at somalisk diaspora i Norge sender til sine familier i Somalia omtrent like mye som gis i utviklingsbistand fra Norge. På verdensbasis estimeres det at verdens 250 millioner migranter bidrar til å sende mer enn 404 milliarder dollar til sine hjemland i løpet av et år. Dette enorme bidraget til internasjonal utvikling gjøres hver dag i det stille av vanlige mennesker med vanlige jobber.

Disse hverdagsheltene får liten oppmerksomhet for innsatsen de gjør for global utvikling. Pengeoverføringene bidrar til arbeidsplasser i utviklingsland, men vi bør også erkjenne at migranter skaper mange nye arbeidsplasser i Norge, særlig i småbedriftssektoren. Det må fram i lyset hva migranter og diasporagrupper bidrar med både i opprinnelsesland og mottakerland. Bidraget er ikke bare finansielt - migrasjon bidrar også til at nye tanker, nye muligheter for nettverk og investeringer, ny kunnskap og nye kontakter flyttes over landegrenser.

Vi bør anerkjenne migrasjon som en positiv kraft for bedre livsvilkår og global utvikling. Men hvis vi ikke legger til rette for den, vil de mørke historiene fortsette å dominere nyhetsbildet. Nøkkelen er dialog mellom myndigheter, sivilt samfunn og migrantenes egne organisasjoner. Et forsøk på slik dialog finner sted på Globalt forum om migrasjon og utvikling. Her får internasjonale myndighetene både kritikk og konstruktive innspill fra migrantenes egne interesseorganisasjoner. Hva om man åpnet for lovlige ordninger som sesong-migrasjon - ville færre legge ut på den farefulle reisen over Middel­havet i hendene på menneskesmuglere? Med en strengere regulering av rekrutteringsagenter - ville ikke da færre at migranter havner i gjeldsslaveri?

I samarbeid med migranter og myndigheter må vi skape endring slik at gevinsten fra tomatplukkingen i Italia ikke havner i lommene på bakmenn, men blir sendt hjem og på sikt bidrar til en bedring i hjemlandet. Vi ønsker at sommersalaten med tomater og frukt vi har på bordet, er plukket av folk med verdige arbeidsforhold. Og at vi kan proppe i oss tomater som også har bidratt til å bygge opp familier og landsbyer et sted der hjemme.

Emneord: diaspora