Utviklingsfondet Til forsiden

Sulten på gode evalueringer

Publisert . Skrevet av Andrew P. Kroglund, Elin Cecilie Ranum og Aksel Nærstad

Landbruk og matsikkerhet: 200 ekstra millioner er satt av for 2013 i landbruksbistand. I tillegg har vi fått en egen strategi på landbruk og matsikkerhet. Det viser at utviklingsminister Heikki Holmås ikke er redd for å få jord under neglene. Foto: Holger Motzkau/CC

Det er gledelig at evalueringsrapporten av norsk landbruksbistand viser mange positive funn, men vi skulle helst sett at også miljø og sosiale forhold ble vurdert.

Artikkelen sto på trykk i Nationen, 4. mai 2013

Norsk og internasjonal bistand til landbrukssektoren gikk i en årrekke nedover. Landbruk var dølt, kjedelig og ”gammeldags”. Men verden er i endring, utviklingspolitikken er i endring og matproduksjon er ’in’. Det er en umiddelbar årsak til dette; vi blir 9 milliarder mennesker innen 2050. I tillegg medfører klimaendringene nye utfordringer for matprodusentene.

Evalueringsrapporten, som ble lagt fram av Norad 22. april, tar for seg norsk landbruksbistand fra 2005 – 2011. Den er interessant lesning for jordbruksnerder som oss. Vi tar til oss meldingens mange positive funn, samtidig som vi ser noen åpenbare mangler, som vi håper blir adresserte ved neste korsvei. Slik kan både Utenriksdepartementet, ambassadene, Norad og vi selv bli enda bedre endringsagenter i fremtiden.

Syv magre og syv fete år

Etter ”de syv magre år” for landbruksbistanden går vi nå inn i ”syv fete år”. Regjeringen har signalisert økt fokus på landbruk og matsikkerhet. 200 ekstra millioner er avsatt for 2013 og dette vil øke til 500 millioner innen 2015. I tillegg har vi fått en egen strategi på landbruk og matsikkerhet. Det viser at utviklingsminister Heikki Holmås ikke er redd for å få jord under neglene.

Malawi fremheves som et eksempel til etterfølgelse i denne evalueringsrapporten. Det er vi glade for, fordi vi i Malawi selv bruker metoden med modell-bønder (lead farmers). Utviklingsfondet bruker samme metode også i Mellom-Amerika, bonde til bonde (campesino a campesino). Her støtter vi spesielt bønder som går over til bærekraftige modellgårder, organisert gjennom kooperativer. Dette fungerer svært godt, og etterspørselen etter kunnskapsoverføring er stor. Muligheten av å utvide programmet stopper mest på midler til oppfølging.

Prosjektene har uansett vist oss hvor utrolig viktig det er med forankring av kunnskap hos lokale bønder som igjen er de beste videreformidlerne til andre bønder. Og det gir resultater. Økt mangfold i småbondens åker gir mer variert mat på bordet. Enkle metoder som ikke krever dyre innsatsmidler, og lokalt tilpassete og forbedrete såkorn gir bedre avlinger. I den sammenheng er det derfor et tankekors at Høyre, i sitt alternative utviklingspolitiske program, går inn for å trappe ned bistand til Latin-Amerika. Ut i fra et landbruks-, matsikkerhets-, fattigdoms- og bærekraftsperspektiv er dette vanskelig å forstå.

Kvinner og landbruk

En ting er å bekrefte det som er bra og som fungerer, noe annet er å vise oss det som ikke er godt nok. Det er viktig. Rapporten viser at det er et stykke å gå for Norge som bistandsaktør i forhold til bedre integrering av kvinner. Det gjelder også oss selv. Derfor starter nå Utviklingsfondet et prosjekt finansiert av FOKUS med utvikling av metoder for bedre integrering av kvinner og likestillingsperspektiv i jordbruks- og klimaprosjekter.

Rapporten viser ellers til manglende koordinering av norsk landbruksbistand. Vi er enige i at det kan bli bedre. Vi vil gjerne være med på å bidra til slik nødvendig dialog med både sivilsamfunnet, NORAD, UD og ambassadene. Og også næringslivsaktører, slik som Norfund.

Utviklingsfondet har allerede et særdeles godt samarbeid med ambassadene i Etiopia og Malawi. Og vi er i en god dialog med ambassaden i Malawi med tanke på et større program og bedre koordinering og samspill mellom de ulike organisasjonene som mottar norske landbruksbistand. Vi ser gjerne en slik dialog andre steder, som i Mellom-Amerika eller Nepal.

For snevert mandat

Mandatet fra Norad for evalueringen var å vurdere hvordan bistanden har virket inn på matsikkerhet. Miljøkonsekvenser for ulike typer landbruk skulle ikke vurderes. Bistandens innvirkning på sosiale forhold skulle heller ikke vurdere denne gangen. Etter vårt skjønn er det en svakhet ved evalueringen.

Landbruk handler om mye mer enn matsikkerhet. Ved oppfølgingen av evalueringen vil både miljø og sosiale forhold være viktige momenter å ha med seg. Bistandshistorien inneholder som vi vet noen grelle eksempler på store negative konsekvenser for både miljø og lokalsamfunn. Det er heller ikke vurdert om en kunne fått mer ut av å investere i samarbeid med småbønder og deres organisasjoner.  Slike utfordringer, spørsmål og dilemmaer har kanskje ikke noen klare og entydige svar. Men vi tror at det vil være interessant for Norge som en stor bistandsaktør å reflektere over slike spørsmål.

Mot en slik bakgrunn gleder vi oss allerede til neste landbruksevaluering. Ja, for å bruke et begrep som passer tematikken, så er vi nærmest sultne på nye evalueringer. Vi vil gjøre vårt for at svakhetene som er avdekket i denne rapporten kan framstilles som positive endringer i neste. Vi håper at NORAD og norske myndigheter vil jobbe sammen med oss om dette og at vi sammen kan fortsette å øke andelen av norske bistandskroner som går til et matnyttig og bærekraftig landbruk i fattige land.

Emneord: jordbruk, utvikling