Utviklingsfondet Til forsiden

Sult, politikk og bistand

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Peter Gitmark, Høyres talsmann for utviklings- og bistandspolitikk, under Utviklingsfondets bistandsdebatt på Utviklingshuset 21. januar.

Høyre ønsker å røske tak i utviklingspolitikken, stille tøffere krav og skape utviklingspolitisk debatt i valgkampen. Det er flott. Men Høyre må ikke i sin reformiver risikere å kaste ut babyen med badevannet og rasere flere tiår med systematisk utviklingssamarbeid.

Artikkelen sto på trykk i Nationen 28. januar 2013

Dette er spesielt viktig nå som vi har klart å sette matsikkerhet på den internasjonale agendaen og kampen om mer landbruksbistand endelig ser ut til å gå i riktig retning. Likevel går Høyre og FrP inn for å kreve større egenandeler for norske utviklingsorganisasjoner, stoppe støtten til politisk opplysningsarbeid og dessuten legge ned all bistand til for eksempel Latin-Amerika. Er det god utviklingspolitikk? Er det god matpolitikk?

870 millioner mennesker går sultne til sengs. En milliard er i tillegg feil- eller underernærte. Verdensbanken slår fast at støtte til småbønder er den mest effektive måten å redusere denne fattigdommen på. Men skal vi få bukt med fattigdom og miljøødeleggelse kan vi ikke bare gi bistand. Vi må også drive politikk. Derfor er Utviklingsfondet en politisk aktør, både nasjonalt og internasjonalt. Men vi klarer ikke å opprettholde trøkket uten at vi både presser og samarbeider med den norske staten. Og klarer ikke vi å påvirke norske myndigheter til riktig stemmegivning i internasjonale fora, som FNs mat og ernæringsorganisasjon, FAO, vil også Norge og verden bli et mindre matsikkert sted å være.

Matsikkerhet defineres som en situasjon der alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat, nok til å møte sine behov og å leve et sunt og aktivt liv. I tilegg må lokale samfunn og land ha rett til å bestemme sin egen landbruks- og matpolitikk som er økologisk, sosialt og økonomisk tilpasset egne betingelser. Det handler om matsuverenitet. Det sikrer at jord, vann, frø, husdyr og biodiversitet styres med hensyn til de som produserer maten.

Utviklingsfondet er derfor både en miljøorganisasjon og en utviklingsorganisasjon. Det betyr at hensyn til miljø er en viktig del av alle prosjektene vi støtter. Politisk beslutningspåvirkning handler om å se miljø og utvikling i sammenheng. Vi arbeider med de fleste store FN-prosessene, både nasjonalt, gjennom ForUM for Utvikling og Miljø, og internasjonalt. Vi jobber med klimatoppmøtene som finner sted hvert år. I tillegg følger vi en del av partsmøtene i forbindelse med gjennomføringen av FNs Biodiversitetskonvensjon, som tar vare på naturmangfoldet vårt, både i naturen og i bondens åker. Men dette politiske arbeidet kan ikke overleve uten å opprettholde mye av dagens bistandspolitiske ordninger, som nå Høyre vil skjære ned på, i følge deres nylig utgitte utviklingspolitiske program.

Utviklingspolitikk utfordrer oss på hvordan vi skal ta vare på verdens store allmenninger. Det maner til nye grep for å sikre nok og god mat til verdens sultne. Bistand er derfor mye mer enn bare en budsjettpost som en eventuelt ny regjering kan gjøre hva den vil med. Vi vil ikke tilbake til tidligere tiders bistand, hvor organisasjonen måtte samle inn mer til egenandeler, slik at informasjonsarbeidet automatisk sentreres rundt store kampanjer med sultende, bedende afrikanske barn. Det kan bli en av de uintenderte virkningene av Høyres og FrPs nye bistandssatsing inn i valgkampen. Det vil i så fall være et stort tilbakeskritt. Og det vil ikke være noe godt bidrag til kampen for matsikkerhet og kampen mot sult.