Utviklingsfondet Til forsiden

Støtt bønders frøbevaring

Publisert . Skrevet av Bell Batta Torheim - politisk rådgiver - agro-biodiversitet

Peter viser fram den lokale frøbanken i hans landsby i Malawi. Prosjektet støttes av Utviklingsfondet. 

Gratulerer med dagen til såfrøhvelvet på Svalbard! Femåringen ble markert med en kronikk av Àrni Bragason og Ola T. Westengen fra Nordgen i Nationen 21.februar, de ser ikke hele bildet. 

 

Kronikken sto på trykk i Nationen 25. februar 2013.

Utviklingsfondet er helt enige i at det er viktig å ha en global sikkerhetskopi av verdens genbanker. Og vi deler gleden over den store internasjonale mediaoppmerksomheten rundt Svalbard har gjort for å bidra til å øke folks kunnskap om viktigheten av å ta vare på genressursene. Det er artig at Homer Simpson i en episode plutselig tar turen til Svalbard for å besøke «dommedagshvelvet». Men når Bragason og Westengen avslutter med at det er frøhvelvet sammen med et «internasjonalt nettverk av genbanker som vedlikeholder genressursene», så er dette et ufullstendig bilde.

Den genetiske rikdommen i våre kulturplanter er skapt av bønder gjennom jordbrukets 10.000 årige historie. Å fryse ned disse såfrøene er ikke en tilstrekkelig bevaringsstrategi. I et fryselager får ikke såfrø utviklet seg i takt med evolusjonen i naturen som gjør at det gradvis tilpasser seg nye sykdommer og klimatiske forhold. I tillegg overlever ikke kunnskap og kultur knyttet til såfrøene i minus 18 celsius grader.  Derfor er vi avhengig av at bønder tar vare på såfrømangfoldet gjennom aktiv bruk.

Spesielt småbønder i utviklingsland har en stor genetisk rikdom på sine åkerlapper. Utviklingsfondet støtter bønder i å opprette lokale såfrøbanker der de kan lagre sine såfrø til neste års avling, foredle videre på dem, utveksle seg i mellom og ta vare på sorter de ikke nødvendigvis ser nytten av å dyrke hvert år. Oppi høylandet i Guatemala er maismangfoldet stort. Sammen med Mexico er dette åstedet der mais først ble kultivert og kilden til det største mangfoldet av maissorter i verden befinner seg her. Blant røde, svarte, hvite og gule mais var det et par kolber som ble oppbevart for bonden Tereso Lopez som fanget mest min oppmerksomhet. Til tross for et fargemylder og ulike lengde og bredde, var alle de andre maiskolbene glatte. Med pigger på hvert maiskorn var kolbene til Tereso noe helt for seg selv. Slik genetiske variasjon er råvaren i planteforedling, som vi vil trenge for evig og alltid.

Femårsdagen til såfrøhvelvet er også en god anledning til å minne nå avdøde Tay Gipo. Risbonden fra Filippinene var en av de prominente gjestene under den offisielle åpningen av frøhvelvet i 2008. Han hadde kun fire års skolegang, men mange generasjoners kunnskap om jordbruk. Med et årvåkent blikk oppdaget Tay Gipo risplante som ikke var ødelagt av virus, tok vare på frø fra denne og fikk oppformert den. Dette ble starten på rissorten han kalte «Bordagol», som snart ble populær blant andre bønder. 

Tay Gipos deltakelse under åpningen av såfrøhvelvet viser at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom bevaring gjennom bruk (in situ) og genbankbevaring (ex situ). Snarere er genbanker en nødvendig back up for in situ, og begge typer bevaring blir gjensidig styrket når koblingene mellom dem er sterke. Et første skritt er å forbedre bønders tilgang til såfrø i genbanker. Her er NordGen et godt forbilde der hvermannsen lett kan få tilsendt noen småposer med såfrø. I mange land er derimot bønder ekskludert tilgang til såfrøene i genbankene. Etiopia er et annet bra eksempel, der den nasjonale genbanken i en årrekke har distribuert teff og hvete til bønder som har mistet sine avlinger i tørke eller av andre årsaker.

Videre må finansieringen av bønders bevaring styrkes. Det globale samfunnet kan ikke forvente at fattige småbønder i utviklingsland i lengden skal bære byrden alene om å bevare mangfoldet. For Norge bør neste skritt være å øke bidragene til Plantetraktaten og andre in situ-prosjekt, gjerne opp på det nivået som i dag gis til ex situ-formål.  

Det har «gått mye politikk i genressurser de siste tiårene» skriver Brageson og Westengen. Det ville blitt virkelig sving over jubiluemsmarkeinga over såfrøhvelvet om regjeringa forslår at planter, dyr og foredlingsmetoder ikke er patenterbare. For at bønder skal kunne spille en viktig rolle i bevaring av genressurser, må bønder ha lov til å ta vare på, bytte og selge såfrø seg i mellom. Patenter begrenser dette. Høyesterett i USA vil en av de nærmeste dagene felle dom over Vernon Hugh Bowman, en 75-årig bonde som Monsanto har søksøkt for brudd på sitt patent fordi han har spart såfrø fra egen avling. I sin ferske rapport «Seed giants vs. U.S. farmers» dokumenterer Centre for Food Safety at Monsanto har saksøkt 410 bønder og 56 småforretninger. Patent gjør det også forbudt å foredle videre på patentert materiale. Dermed skaper patent en bråstopp i den kumulative prosessen planteforedling er. Etter ni års erfaring med patent på planter og dyr i Norge, vil regjeringa nå på vårparten legge fram forslag til endringer for Stortinget. Vårt råd er: la patent gjelde for nye tekniske oppfinnelser som brødristere og barnevogner og la planter og dyr være til fri bruk for bønder og foredlere for å sikre en sikker forvaltning av det genetiske mangfoldet også i framtida.