Utviklingsfondet Til forsiden

Småbonden en del av løsningen

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Fitsumbran fra Etiopia har fått støtte fra Utviklingsfondet og har nå begynt å dyrke grønnsaker og frukttrær i åkeren sin. Småbønder som henne kan være en del av løsningen. Foto Andrew Korglund

I en felles uttalelse til alle nordiske regjeringer og Nordisk råd oppfordrer Nordiske bønders sentralforbund (NBC) til å se på landbruket som en del av løsningen for en bærekraftig vekst. Gitt valgresultatet her hjemme er oppfordringen spesielt relevant nå, særlig om den kobles til ideen om internasjonal solidaritet.

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, er nyvalgt president for NBC. Det er en posisjon som forplikter. Bjørke er derfor opptatt av å få ned klimagassutslipp fra landbruket og å øke den globale matproduksjonen med tanke på befolkningsveksten vi ser foran oss.

Utviklingsfondet hilser Bjørkes analyse velkommen, fordi vi tror den er grunnleggende riktig. Småbønder verden over er på mange måter våre egentlige superhelter. Det finnes en halv milliard av dem. De sikrer matproduksjon, bekjemper fattigdom og bidrar i kampen mot klimaendringene. Derfor kjører Utviklingsfondet nå kampanjen www.superbonden.no.

Småbøndene viktige

FNs klimapanel offentliggjorde nettopp ny informasjon som viser faren for avlingsreduksjoner i mange land på grunn av klimaendringer. I arbeidet med å utvikle et klimarobust landbruk med rikelige avlinger, er småbøndene viktige endringsagenter både for å være med å bekjempe fattigdom og for å fø en økende befolkning.

Fattige småbønder er ofte de som er mest åpne for bærekraftige jordbruksmetoder. Mange har ikke råd til dyre innsatsvarer i form av maskiner, kunstgjødsel eller plantevernmidler. Det betyr at de ofte er interessert i å benytte seg av billige metoder som beskytter jordsmonnet, lagrer klimagasser i jorda og tar vare på økosystemtjenestene rundt seg. Bærekraftig landbruk er arbeids- og kunnskapsintensivt, men kan gi gode inntekter, samtidig som det gir motstandskraft mot klimaendringer og trygghet mot avlingssvikt.

Når vi under et feltbesøk i fjor spør bonden Fitsumbran fra Etiopia kan hun fortelle at hun nå dyrker grønnsaker og frukttrær i åkeren sin. Hun samplanter forskjellige sorter og har også fått husdyr i form av geit og ku, ved hjelp av et lånefond. Hun har lært å kjenne markedet i den nærmeste byen og tjener penger på produktene sine.

Det samme gjelder bonden Francisco i Nicaragua. Han er med i et kooperativ og dyrker etter bærekraftige metoder, hvor han etteraper naturens eget mangfold, og har godt over 30 forskjellige sorter på gården sin, inkludert fisk. Dette er en arbeidsintensiv metode, men den gir gode resultater for fattige småbønder. Det kreves agronomisk grunnforståelse i bunn og en god jordbruksveiledningstjeneste for å få det til.

Morgendagens helt

Flere internasjonale rapporter peker på at jordbruket er en del av klimaløsningen vi trenger hvis de riktige metodene brukes.  Bærekraftige jordbruksmetoder kan produsere mer per arealenhet enn det industrilandbruket vi ser i USA og Storbritannia gjør. Men det krever internasjonal satsing. Det krever mer landbruksbistand.  

Vi er alle avhengige av bøndenes innsats for å skaffe oss sunn, ren og trygg mat. Vi er derfor fristet til å si at fremtiden tilhører matprodusenten og økologien. Superbonden er rett og slett morgendagens helt, inkludert de mange tusen superbønder vi har her hjemme. Nordiske bønders sentralforbund har rett; landbruket er del av løsningen. Det håper vi at både Sylvi Listhaug og Børge Brende legger seg på minne.