Utviklingsfondet Til forsiden

Småbønder i alle land, foren eder

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Utviklingsfondet

Er bonden utryddningstruet? Har bønder over landegrensene noen felles interesser. Jeg lærte nettopp at småbønder har sin egen internasjonale kampdag. Det lover bra.

Er bonden utrydningstruet? Forleden dag fikk jeg en e-mail fra La Via Campesina, den internasjonale småbondeorganisasjonen, som har millioner av medlemmer i mange land. De opplyste at den 17. april var den internasjonale kampdagen for småbønder. Jeg innrømmer gjerne at jeg aldri hadde hørt om dagen.

Men nå når jeg har blitt mer opplyst, forekommer det meg å være en særdeles relevant kampdag. Den ble for øvrig startet for å mines massakren av 19 småbønder som kjempet for land og rettferdighet I Brasil I 1996.

Men bønder; er ikke det gårsdagens melodi? Er ikke de bare noen gammeldagse, samfunnssnyltende vesen som har rottet seg sammen i fordyrende Tiner og andre laug? Leser du tabloidpressen kan i alle fall et slikt inntrykk feste seg.

Sannheten er at bonden er i første linje når det gjelder matproduksjon og nasjonal selvforsyningsgrad. Klimaet endrer seg, det spekuleres mer i matproduksjon og matprodukter på børsene, og matprisene internasjonalt svinger på en måte som gjør livet vanskelig for en stakkars fattig laup.

Her hjemme bikket vi nettopp 5 millioner innbyggere og det betyr økt behov for mat innenlands. Spørsmålet er om dette skal baseres på importert fôr, for eksempel soyamel fra Brasil. Slik reglene er i dag inkluderes importert fôr når vi beregner selvforsyningsgraden vår. Med andre ord: jo mer vi importerer, jo mer selvforsynte er vi.

Antall bruk i Norge går ned. Bruken av utmarksbeite har visstnok avtatt. Mye av det økologiske element i vår produksjon ligger nettopp i bruken av utmarka vår. Men skal vi få til det bør vi bli flere bønder her til lands, ikke færre. Det vil være grønn motkonjunkturpolitikk.

Men flere bønder og mer utmark betyr også at bonden må tåle et utvidet vaktmesterperspektiv; ikke bare er han/hun ivaretakere av kulturarv, kulturlandskap, genetisk variasjon innenfor husdyrraser og plantesorter, men de er med i et samspill med resten av floraen og faunaen vår. Inkludert rovdyra. Og det betyr også mer barskogvern. Det betyr tap av dyr. Og en bonde som spiller på lag med naturen. Det er ingen vei utenom.

Og også den norske bonden må ta i et tak og engasjere seg i kampen for å utrydde sult som fenomen. Matproduksjon ute og hjemme består av en kombinasjon av tre faktorer: jord, arbeidskraft og kapital (i form av gjødsel, såfrø, maskiner osv). Dagens globale modell for matproduksjon pøser på med kapital, tar for seg av jord og bruker lite arbeidskraft.

Miljøomkostningene kalkuleres ikke inn i produktene. I utviklingsland er arbeidskraft en overskuddsvare. Skulle tallet på bønder i India, nå i underkant av 60 prosent av de yrkesaktive, bli redusert til USAs nivå, ville nye 59 prosent av befolkningen bli arbeidsledige. Verken India eller verden har arbeid å tilby dem. God matjord er en knapphetsressurs verdt å ta vare på. Tilstrekkelig arbeidskraft, nøktern kapitalbruk og respekt for jorda må til. Og mindre høyindustrialisert kjøtt. Og minst mulig sløsing. Banalt. Kjedelig politisk korrekt. Men sånn er det.

I juni møtes verdens ledere og mange tusen fra det globale sivilsamfunnet, pluss mange representanter fra bondeorganisasjoner til miljøtoppmøte for å diskutere bærekraftig utvikling og grønn økonomi. I en grønnere verden vil matprodusentene våre ha en nøkkelrolle. Ikke minst vil mange millioner familiedrevne bruk være del av en matsikker fremtid. Derfor er en kampdag for småbønder noe å merke av i kalenderen sin, både ute og hjemme.

Artikkelen er tidligere publisert på Andrew Kroglunds Nye meninger: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/akroglund/