Utviklingsfondet Til forsiden

Skummel matpatent

Publisert . Skrevet av Teshome Hunduma

For å sikre fremtidens matsikkerhet burde patentering av planter og dyr forbys, skriver Teshome Hunduma. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Sør i Fokus.

Vi ser en voldsom økning av patenter på planter og dyr. Det er en trussel mot matsikkerheten.

Artikkelen ble publisert av Bergens Tidende 6. jan 2015.

Plante- og dyregenetisk mangfold er viktig i landbruket. Bønder trenger en konstant tilgang på nye plantesorter og avl for å tilpasse landbruket sitt til et endret klima. Men bønder som dyrker patenterte frø, har ingen rettigheter over disse frøene. De blir ofte bedt om å signere avtaler for ikke å spare, gjenbruke, bytte eller selge frø som de kjøper fra større såfrøseleskap, som vanligvis er patenteierne. Andre selskap eller planteforedlere som vil forske videre på det patenterte materialet, må som regel søke om tillatelse først.

Både GMO og konvensjonell avl

Det er stort sett de største aktørene på såfrømarkedet som ønsker patenter på planter og dyr, og det er også de som har råd til å søke om patent og har ressurser til å håndheve dem.

I 2004 ble det for første gang lov å ta patent på planter og dyr i Norge. Da innførte regjeringen EUs patentdirektiv. Norge ble med i Det europeiske patentverket (EPO) i 2008. De fleste plantepatentene som gjelder i Norge, blir nå innvilget av EPOs kontor i München. Patenter var tidligere mest knyttet til genmodifisert mat (GMO), men på verdensbasis øker nå patenter på produkter gjennom konvensjonell planteforedling og dyreavl.

EPO innvilger stadig nye patenter på vanlige planter som agurk, salat, paprika, løk, brokkoli og melon som stammer fra konvensjonell planteforedling. En ny rapport fra koalisjonen «No-patents-on-seeds» viser at EPO har innvilget om lag 2400 patenter på planter og 1400 patenter på dyr i Europa siden 1980-tallet. Mer enn 7500 patentsøknader på planter og cirka 5000 patentsøknader på dyr ligger til vurdering i EPO.

Brede patenter

Omfanget av de fleste innvilgete patenter er ofte bredt og dekker for eksempel frøet, frukten og planten. Det dekker også foredlingsprosesser samt prosesser fra produksjon til verdiskaping, prosedyrer til sluttprodukter som brød og kaker.

Innføringen av patentdirektivet innebar at Norge åpnet for patentering av oppfinnelser som gjelder planter og dyr, samt fremgangsmåter for å fremstille planter og dyr som ikke bare er biologiske. Det er ikke tillatt å gi patent på plantesorter, dyreraser eller vesentlig biologiske fremgangsmåter, men oppfinnelser som ikke begrenser seg til spesifikke plantesorter og dyrearter er det mulig å patentere. Samtidig innførte regjeringen en rekke reguleringer, såkalt «avbøtende tiltak» som påvirker patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Tiltakene innebærer blant annet:

Truer biologisk mangfold

Restriktiv praksis når man vurderer søknader rettet mot naturlig forekommende biologisk materiale. En etisk nemnd opprettes. Patentsøker må oppgi opprinnelseslandet for biologisk materiale som ble brukt for bioteknologiske oppfinnelser.

Storprodusentene av genmodifisert mat, Monsanto og Syngenta, kontrollerer mer enn 50 prosent av såfrømarkedet på tomat, paprika og blomkål som er registrert i EU, ifølge «No-patents-on-seeds». Større såfrøseleskapers innflytelse kan svekke bønders mulighet til å ta vare på, bruke, utveksle og selge patenterte såfrø fra egen avling. Patenter truer det biologiske mangfoldet i landbruket ved å promotere monokultur og kan virke negativt på innovasjon av blant annet foredling og avling. Dermed er patenter også en risiko for matsikkerheten.

Planter og dyr bør unntas patentering

I lys av FNs tusenårsmål og regjeringens strategi om å drastisk redusere global sult over de neste årene, bør planter og dyr unntas patentering. Det bør komme et forslag om patentlovendering til Stortinget, basert på gode innspill blant annet fra Bioteknologirådet, Fridtjof Nansens Institutt og Utviklingsfondet for å sikre fremtidens matsikkerhet.

Vi oppfordrer norske myndigheter til å bruke sin innflytelse i EPO og stoppe den voldsomme økningen av patenter og monopol på husdyr og såfrø. Samtidig er det avgjørende at Norge i bilaterale handelsavtaler med land i sør ikke inkluderer patentkrav.

Les mer om patent på planter og dyr i rapporten European patents on plants and animals av nettverket No patents on seeds.

Emneord: patent