Utviklingsfondet Til forsiden

Sandy; en fe i uvant forkledning?

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

transplanted mountaineer, Creative Commons

Obama sa i et intervju med MTV, at han var "overrasket" over at klimaendringer ikke kom opp i debattene foran presidentvalget. Men så fikk vi det tropiske spøkelset Sandy. Vil Sandy gi klimatoppmøtet i Doha i slutten av november et spark bak?

Artikkelen er også publisert på Dagsavisen nye meninger

Vi har vært vitne til en svært effektiv håndtering av en massiv storm. Skadeestimatene øker på, og de siste sier at det vil bli på over 50 milliarder dollar. Det vil i så fall være en av de største naturkatastrofene i amerikansk historie, men fortsatt ikke like stor som den orkanen Katrina medførte i 2005. Den store spørsmålet er om "Frankenstorm Sandy 'ble skapt av klimaendringer?

De fleste vitenskapsinstitusjoner vil være raskt ute med og si at "Ingen enkeltstående værfenomen kan tilskrives klimaendringene". Andre peker likevel på at mer og tyngre nedbør er forårsaket av klimaendringer; stormfloen vi fikk kan ha blitt større på grunn av stigende havnivå som følge av klimaendringer; størrelse, hastighet og frekvens av orkaner knyttet til oppvarmet hav kan være forårsaket av klimaendringer, osv. Vi trenger med andre ord mer fakta, flere observasjoner og tidsserier for å være sikre. Men slike publikasjoner begynner å komme. I følge studier fra det amerikanske meteorologiske senteret publisert i New York Times 10. juli i år, var for eksempel hetebølgen i Texas i 2011 20 ganger mer sannsynlig nå enn på 1960-tallet, pga klimaendringer.

De siste vitenskapelige data fra lederen for FNs klimapanel er at CO2 innholdet i atmosfæren nå er 30 % større enn noen gang de siste 800.000 årene, og det øker dramatisk. Men hva betyr dette for folks liv? Forsikringsbransjen er kanskje de som er best posisjonert til å svare på det spørsmålet?

To uker før Sandy, publiserte forsikringsselskapet Munich Re en rapport med tittelen "Severe Weather in North America”. I rapporten heter det: "Ingen steder i verden er det økende antall naturkatastrofer mer tydelig enn i Nord-Amerika”. Studien viser et nesten femdoblet antall vær-relaterte tapshendelser i Nord-Amerika de siste tre tiårene, med et samlet tap fra værkatastrofer på 1.060 milliarder US dollar. Her er data vi alle kan forstå. Dette er kanskje et språk amerikanere forstår?

Yale publiserte nettopp en studie som viser at amerikanernes tro på global oppvarming har økt med 13 % de siste to og et halvt årene, fra 57 % i januar 2010 til 70 % i september 2012. USAs befolkning er fortsatt delt på årsakene til klimaendringene, men mer enn halvparten av (54 %) mener global oppvarming er forårsaket i all hovedsak av menneskelig aktivitet.

Og da er vi tilbake til det vanskelige spørsmålet om de globale klimaforhandlingene. I år finner det 18. partsmøtet sted i Doha og begynner den 26. november. Frem til nå har den amerikanske politikken vært at det ikke skal være noen ny avtale før etter 2020. Utsett alt som kan koste penger… En slik posisjon spolerer alle sjanser for å få til et klimaregime som sikrer at vi holder oss under en global temperaturøkning på 2 grader, som forskere og aktivister sier er det minste av det vi må klare.

Håpet er at et USA som ikke har latt seg overbevise av vitenskapen, nå vil reagere på de økonomiske risiki som tydelig kommer frem i Munich Re rapporten og på de sterke bildene fra et New York delvis under vann. Økonomien vil på et merkelig vis vokse som følge av gjenoppbygging og reparasjoner, men investeringer i morgendagens lavkarbonsamfunn ville gi enda større avkastning og mindre menneskelig ulykke.

Det som har skjedd med New York dette året, kan, som 9/11, vise seg å være et politisk vannskille – hendelsen som gjorde at behovet for å bekjempe klimaendringene begynte å bli tatt på alvor i vanlig amerikansk politikk.

I skrivende stund befinner jeg meg i Nicaragua. Hele Mellom-Amerika er utsatt for klimaenderinger allerede. Mange her håper at at Sandy også kan åpne amerikanernes øyne. Men da må også etter mitt syn USAs allierte, som Norge og Jens Stoltenberg, forfølge dette sporet, og ikke la USA glemme, igjen. Vi får den første reelle muligheten i Doha om tre uker. Kjenn din besøkelsestid, Stoltenberg! I så fall kan kanskje Sandy vise seg å være en god fe i forkledning?