Utviklingsfondet Til forsiden

Patent på såfrø gjør stor skade

Publisert . Skrevet av Bell Batta Torheim - politisk rådgiver - agro-biodiversitet

Patentert: Patenter på frø monopoliserer landbruket skriver Utviklingsfondets Bell Batta Torheim. Frøene på bildet er fra en såfrøbank i Nepal støttet av Utviklingsfondet.

Kilden til verdens matforsyning, såfrøene, er i ferd med å bli fullstendig monopolisert. Norge bør si nei til patenter på frø.

Både det tyske parlamentet og EU-parlamentet har vedtatt at patent på plante- og dyreavl bør avskaffes. Patentene er i ferd med å monopolisere landbruket. Norge bør også si nei til patenter.

Prisøkning

I dag kontrollerer tre selskap, Monsanto, Du Pont og Syngenta over halvparten av verdens kommersielle såfrømarked. Gjennom oppkjøp av uavhengige såfrøselskap og brede patent på såfrø som håndheves sterkt, dikterer de nå hvilke såfrø bønder kan kjøpe til hvilken pris. Verst er situasjonen i Nord-Amerika, der det nærmest er umulig å få kjøpt såfrø av blant annet soya, mais og raps som ikke er patentert.

De siste femten årene har prisen for såfrø steget flere hundre prosent, noe som ikke står i forhold til den marginale økningen i produksjonen.

I USA må en bonde signere en kontrakt med Monsanto der han lover at han ikke skal spare såfrø fra egen avling, selv om dette har vært en utbredt praksis i jordbrukets titusen årige historie.

Ja, faktisk har bønder bidratt til å skape det viktige mangfoldet vi i dag finner i kulturplanter gjennom bevisst å ha tatt vare på, byttet seg imellom og selge såfrø fra avlingene sine.

Binder seg

Men har en bonde først kjøpt patentert såkorn, binder han seg for flere år. Selv om gården selges, er også neste bonde forpliktet til å kjøpe såkorn fra Monsanto. Såfrø kan nemlig overleve lenge i jorda, og frø som ikke spirer et år, men det neste er fremdeles Monsantos eiendom. De siste årene har Monsanto saksøkt flere hundre bønder fordi de mener de har brutt deres patent på såfrø.

Selv om situasjonen i det forjettede land ikke kan sies å være spesielt attraktiv, er «like rammebetingelser som våre handelspartnere» mottoet som drev fram EUs patentdirektiv.

Direktivet gjorde det lov å ta patent på planter og dyr for første gang i Norge i 2004.

Forbudt å forske

De tre største partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ser ut til å være blindet av en naiv tro på at patent er et universelt, nøytralt virkemiddel som virker like godt i en hver sektor. Derfor er dagens patentlov blottet for forståelse for planteforedling. Planteforedling og dyreavl er aktiviteter vi vil trenge for evig og alltid. Selv en supergod sort har begrenset levetid – nye sjukdommer, virus og endringer i vind og vær gjør det nødvendig med kontinuerlig utvikling av nye sorter og husdyr. Det går ikke an å finne opp en ny sort fra bunn av.

Foredlere trenger tilgang til eksisterende genetisk materiale for videre utvikling.

Derfor er det svært alvorlig at patent gjør det forbudt å forske videre på det patenterte materialet.

Patent på baking

I 2008 flagget Stortinget ut mye av norsk patentpolitikk da de vedtok å bli medlem av den europeiske patentorganisasjon (EPO). Selv om intensjonen med patentdirektivet var å stimulere til bioteknologisk innovasjon, så er praksisen i EPO å innvilge flere patent på vanlige planter og dyr enn på genmodifiserte organismer. I 2007 fikk for eksempel et nederlandsk selskap patent på det etiopiske kornet teff uten å ha gjort stort annet enn å beskrive hva som er helt vanlig for baking: den patenterte “oppfinnelsen” inkluderer hvordan man maler dette kornet til mel, blander dette med væske og baker produkt som brød, kjeks og pannekaker. Dessverre er ikke dette et unikt eksempel på et hårreisende patent meddelt av EPO.

Organisasjonen har også innvilget patent på vanlig foredlet tomat, brokkoli, agurk, melon, solsikke, og en rekke andre matplanter, og tusenvis av patentsøknader ligger i kø for å bli vurdert.

Av sortene som er registrert i EU, eier allerede Monsanto 36% av alle tomater, 32% av all paprika og 49% av blomkål.

Tut og kjør

Regjeringen jobber nå med å oppsummere erfaringene med et tiår med patent på liv. Arbeiderpartiet kan velge om det vil kjøre over sine regjeringskollegaer og trumfe igjennom en tut og kjør holdning til patent.

Dette gjorde Høyre da Venstre og KrF så seg nødt til å ta dissens i Bondevik II-regjeringen da EUs patentdirektiv ble vedtatt.

Alternativet er å ta fakta innover seg, og se at patent bare bør gjelde genuine, tekniske oppfinnelser som brødristere og barnevogner.

Arbeiderpartiet bør også børste støvet av tidligere erklært politikk om å følge de mest restriktive landene i EU. Til nå har regjeringen passivt akseptert hva som enn har blitt besluttet i den europeiske patentorganisasjonen (EPO).

Både det tyske parlamentet og EU parlamentet i fjor vedtok resolusjoner om at vanlig planteforedling og dyreavl, og produkter av dette, ikke bør patenteres.

Norge har sittet lydig på gjerdet og sett på hvordan EPO innvilger stadig vekk flere slike patent. Det er på tide at Norge tar til motmæle mot den gale utviklingen i EPO.

Det beste for langsiktig matsikkerhet, for å sikre deg og meg et rikt mangfold av mat i framtiden, er at såførselskap kun har enerett til å selge sine såfrø, men ikke begrense bønders bruk av såfrø eller videre foredling.

Emneord: patent, jordbruk