Utviklingsfondet Til forsiden

På veien til Rio

Publisert . Skrevet av Siv Helén Strømland - Informasjonsrådgiver

I 1992 var jeg 10 år gammel. Noen viktige beslutninger om framtida mi ble tatt mens jeg sannsynligvis spilte fotball eller klippet barbie. Verdens mektige samlet seg i Rio de Janeiro for å ta ansvar. For å finne en løsning på økende klimaendringer. For å ta vare på biologisk mangfold som holdt på å forsvinne. For å stoppe forørkning. Verden lagde en plan for framtida og de tenkte på sånne som meg når de lagde den.

Mitt tiårige jeg +20 er for første gang på vei til Brasil. Mye har skjedd på 20 år. Både med meg og med verden. Den største forskjellen er nok at vi vet mere nå, begge to. At lykken ikke viste seg å være å ha flest klistremerker likevel. At man faktisk ikke har lyst til å spise iskrem til middag hver dag selv om man kan. At klimaendringer har store konsekvenser for matproduksjon. At det blir stadig færre bier i verden. At folk fremdeles sulter. At kunnskap ikke nødvendigvis medfører handlekraft. Blant annet.

Når verden nå igjen samles i Rio for å diskutere framtida vet vi at det finnes løsninger. Vi kan skape en verden uten sult og fattigdom. Vi kan gjøre det mulig for nye generasjoner å leve på kloden. Men vi må bli enige om å gjøre det. Mange har sagt at Rio+20 konferansen mangler ambisjoner. At resultatene uansett vil utebli. Og utfordringene er enorme absolutt. Det viser seg å være vanskelig å bli enige om hvem som skal ta ansvar for hva som skal gjøres når og hvordan det skal betales for. Men vi vet også en ting; vi kommer ikke nærmere å sette i gang den globale snuoperasjonen hvis ikke verden møtes, og løfter utfordringene og de mulige løsningene opp på agendaen. Så jeg sitter et sted i luften over Atlanteren på vei til Rio. Jeg og tusenvis av andre sivilsamfunnsdelegater skal gjøre vårt for at verdens mektige menn og kvinner har så manges øyne på seg som mulig når de samles for å diskutere vår felles framtid. Vi skal forsøke å hjelpe dem, om nødvendig dytte dem, i riktig retning. For løsningene er i stor grad politiske. Men det er vårt felles ansvar.

Les mer om Rio+20

Følg også med på Spires blogg