Utviklingsfondet Til forsiden

Kortreist kjøtt, langreist fôr

Publisert . Skrevet av Spire

Nesten alt kjøtt som selges i Norge er produsert i Norge, men fôret dyrene får er i stor grad laget av Soya fra Brasil. foto: Roosevelt Pinheiro/CC.

Norske forbrukere blir stadig mer opptatt av kortreist, norsk mat, men verdikjeden starter på andre siden av Atlanteren.

Av Siri Holden, Spire, Utviklingsfondets Ungdom

Norge er i dag nesten selvforsynt med kjøtt, omtrent 95 % av vårt konsum av animalske matvarer blir produsert i Norge, men kraftfôret vi fôrer opp dyrene og oppdrettsfisken vår med er i stor grad basert på langreist soya. Mesteparten av soyaen vi importerer kommer fra store monokulturer i Brasil, der verken småbønder eller måtehold med sprøytemidler er honnørord.

En fersk undersøkelse fra Ipsos MMI viser at over halvparten av den norske befolkningen mener det er viktig eller svært viktig at landbruksproduktene vi kjøper og spiser er norske. Men hvor kortreist kan vi egentlig si at maten er, når norsk landbruk og oppdrettsnæring er avhengig av å importere over 400 000 tonn soyabønner fra Brasil hvert eneste år?

Store områder i Brasil

For mens det norske kulturlandskapet gror igjen og matjord gjøres om til firefeltsveier legger vi paradoksalt nok heller beslag på store områder i Brasil. For hvert mål matjord som nedlegges her hjemme må vi finne tilsvarende et annet sted.

Soyaavhengigheten vår har ikke bare konsekvenser for den norske matsikkerheten. Fordi soyaproduksjonen har store følger for både lokalbefolkning og miljø har produksjonen i Amazonas siden 2006 vært omfattet av et moratorium. Da gikk de viktigste industriorganisasjonene sammen om ikke å drive handel eller eksport av soya produsert i Amazonas på land avskoget etter 2006. Moratoriet  ble forlenget til desember 2014, men hva som vil skje ved utgangen av året råder det usikkerhet om. Brasil har planlagt å få på plass nye mekanismer for å overvåke soyadyrking på avskoget land, men disse må støttes av pålitelig håndheving.

Mulig å snu utviklingen

Det rimer ikke helt å kalle norsk mat lokal når produksjonen er avhengig av enorme jordområder i andre land for å kunne overleve. Usosial og miljøskadelig soyaproduksjon på andre siden av Atlanterhavet utfordrer forestillingen om kortreist, norsk kjøtt. Med politisk vilje og økonomiske insentiver er det imidlertid mulig å snu utviklingen, slik at vi i større grad kan basere matproduksjonen på norske resurser, som for eksempel skog, tang og tare.

Teksten er utarbeidet på bakgrunn av Utviklingsmandag 13. Oktober, ”Soya til besvær”

Emneord: jordbruk, soya