Utviklingsfondet Til forsiden

Klimaendringer; og så da?

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Lekkasjene fra FN sitt klimapanels siste rapport er ute. Rapporten slippes offisielt den 31. mars. Denne femte hovedrapporten omhandler hva klimaendringene betyr for samfunnet og økosystemer. Rapporten er i grunnen svaret på spørsmålet «Klimaendringer; og så da?»

Karen O’Brien, professor ved Universitet i Oslo, har allerede sammenfattet hvilken viktig ny informasjon denne rapporten vil gi oss alle, langs syv trender som vi etter hvert forstår mer av. En forkortet versjon av dette er som følger:

1) Flere og flere observerte virkninger av klimaendringer blir dokumentert, både i naturen og i samfunnet.

Klimaendringer er en prosess, ikke en hendelse. Å dokumentere gradvise endringer, som for eksempel i nedsmelting av isbreer og permafrost er uvurderlig. Denne rapporten vurderer den siste oppdaterte kunnskapen; konsekvensene, hvor skjer et og hvem rammes.

 2) Virkningene er ikke fordelt jevnt over samfunnet.

Definisjonen av "farlige" klimaendringer avhenger av hvem du er , hvor du er , og hvordan du kan takle og tilpasse deg sjokk og stressfaktorer . Rapporten vil si noe om fordelingsvirkningene av klimaendringer, herunder betydningen for sikkerhet, fattigdom og livsgrunnlag.

3) Konsekvensene skjer ikke gradvis over tid.

For tyve år siden forventet mange forskere at konsekvensene av klimaendringer skulle skje gradvis. Vi ser dette ikke er tilfellet, og ingen steder er dette mer tydelig enn i Arktis. Rapporten undersøker dette nærmere og ser på effektene av ulike utslippsscenario.

4) Tilpasning blir stadig viktigere ettersom konsekvensene av klimaendringene blir mer synlige.

Mens svært få forskere og beslutningstakere snakket om tilpasning i begynnelsen av 90-tallet, får det nå oppmerksomhet på alle nivåer. Ikke minst innenfor jordbruket og forsikringsbransjen. Rapporten vurderer vår nåværende forståelse av tilpasningsevne, og kostnader forbundet med dette.

5) Kostnadene ved klimaendringene og tilpasning er usikre, men betydelige.

Forsøk har vært gjort for å beregne de årlige kostnader i prosent av BNP. Det er vanskelig å komme opp med tall, spesielt fordi mange av kostnadene er ikke-materielle, i form av erfaringer og tapte muligheter. Men enten vi snakker om isbreer, koraller, øyer eller deltaer, så er de tingene vi som mennesker verdsetter, i faresonen . Rapporten diskuterer ulike verdsettingsmetoder, og erkjenner at en enkel kost-nytte- tilnærming er utilstrekkelig.

6) Konsekvensene av klimaendringene er både lokale og globale, med effekter som sprer seg gjennom produksjon, handel, migrasjon, finansmarkedene og reise.

I en globalisert økonomi ser vi at hva vi gjør hjemme, får effekt ute, slik som norske innvesteringer gjennom Pensjonsfondet. Denne rapporten har 10 kapitler som synliggjør regionale konsekvensene av klimaendringer, slik at vi skal forstå betydningen av disse sammenhengene.

7) Vi har lært i løpet av de siste tiårene at valg er viktige.

De valg og beslutninger samfunnet gjør i dag, påvirker den type verden som vi lever i, femti eller to hundre år fra nå. Rapporten gir informasjon som kan hjelpe oss til å gjøre valg nå, som vil sette oss på veien til en klimarobust fremtid.

Klimapanelets femte hovedrapport forteller en viktig historie om potensialet for dagens generasjoner til å påvirke fremtiden. Den er med og viser oss ansvaret vi har for havet, byene og matsystemene våre, helse, menneskelig sikkerhet og fattigdom 

Dette innlegget stod på trykk i Nationen 26.3.2014