Utviklingsfondet Til forsiden

Jordbruket ved et veiskille

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Sult og jordbruk: Matsikkerhet, økologisk bærekraft og internasjonal solidaritet er viktige tema som de to travle damene på høyresida aldri nevner. Foto: Nordiske mediedager, flickr/CC.

1 milliard sulter og 2 milliarder er underernærte. Likevel er det vestlige matsystemet bygget for å overspise noen få hovedsorter, som hvete, ris og mais. Et resultat av dette er at 1,5 milliarder er overvektige, risikerer diabetes 2, hjertesykdommer, høyt blodtrykk og kreft.

Artikkelen sto på trykk i Nationen 28.08.2013

Men har det noe med deg og meg og valget vi står overfor den 9. september å gjøre? Høyresidens to travle Tuppen og Lillemor er nå er i alle kanaler og snakker om at valget dreier seg om ”fornyelse av Norge”, ”flere valgmuligheter” og ”nye grep”. Men begrep som matsikkerhet, økologisk bærekraft og internasjonal solidaritet nevner de to travle damene aldri. Jeg mener at disse temaene er viktigere.

Men mens matprisene går ned for deg og meg, til tross for litt toll på enkelte varelinjer, så koster mat derimot mer og mer for fattigfolk i utviklingsland. Når du tjener i underkant av 2 dollar dagen, er enhver prisøkning og markedsspekulasjon katastrofal.

Men i for mange år nå har det internasjonale samfunnet satset for mye bare på rene avlingsøkninger, i stedet for å satse mer på et mangfoldig jordbruk som gir mer næringsrik mat og større lokal sikkerhet for matprodusenten. Det må også tas et krafttak for å legge til rette for lokale lagrings- og kjølingsanlegg, slik at ikke så mye av avlingene råtner på rot.

For 20 år siden var bevaringsjordbruk og andre bærekraftige former ansett som bakstreverske og umoderne. I dag er jordbruket i en postindustriell fase på mange vis, og såkalte agroøkologiske metoder begynner å vinne gjengklang både i nord og i sør. Flere og flere internasjonale rapporter peker nå på at jordbruket er en del av klimaløsningen vi trenger, om de riktige metodene brukes. Men ikke bare det. Et riktigere jordbruk svarer på utfordringer for arbeidsledige, urbaniseringsproblemer, forørkning, vannforurensning og andre miljøutfordringer. Et mangesidig jordbruk binder mer CO2 enn det avgir, og ved dyrehushold og frukttrær på gården får du en helhet som ligner mer på naturen selv.

Derfor er det ikke sikkert at det er en ny grønn revolusjon Afrika nå trenger. For snever satsing på bare avlingsstørrelse fører med seg mye av de problemene vi sliter med på et overordnet plan. Men bærekraftige jordbruksmetoder krever kunnskap, og er ikke noe latmannsliv. Det krever jordbruksveiledere og internasjonal satsing. Du må vite hvilke arter som gir nitrogen til jorda, hvilke sorter som med lange røtter klarer å benytte seg av næringsstoffer lengre nede, og hvilke sorter som ikke konkurrerer med hverandre.

I Asia har mange bønder som har fått denne typen opplæring sluttet å sprøyte avlingene sine med dyre plantevernmidler. De bruker i stedet ender i risåkeren sin, som tar seg av innsekter og ugras. De kan også selges. Avføringen fungerer som gjødsel. Bønder får opp til 20 % høyere avling, mindre gift i nærmiljøet sitt og opp til 80 % høyere inntekt.

Men ett vet vi: Vi er alle avhengige av at matplantene våre har det godt, at vi har et mangfold av dem og at jordkvaliteten er god. Det er derfor en nasjonal og en internasjonal forpliktelse å ta et ansvar for at vi får til det. Dette er en av de tingene årets valg handler om. Vi må vite å sette riktig pris på det som betyr mest; økologien og matproduksjonen vår, og internasjonal solidaritet i bunn.

Jeg tror dessverre ikke de to markante damene på høyresiden bryr seg så mye om at jordbruket, og vi, står ved dette veiskillet.