Utviklingsfondet Til forsiden

Ingen unnfallenhet, Solhjell

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Berit Roald, Scanpix

Klima: Mens de rødgrønne politikerne krangler om hvorvidt klimakuttene skal skje i Norge eller i utlandet, øker de norske klimautslippene for hver dag som går. Tida er i ferd med å renne ut.

Den rødgrønne regjeringen har lenge varslet at det skal komme en stortingsmelding om norsk klimapolitikk, som skal beskrive tiltakene som må gjøres for å nå de målene partiene på Stortinget, unntatt Frp, ble enige om med Klimaforliket i 2008. Klimameldingen vil bli et svært viktig redskap for Norges innsats for å redusere utslipp av klimagasser i årene som kommer. Målene for reduksjon ligger fast, og viktigst av alt; at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030. Dette målet har også Norge meldt inn som langsiktig mål til Kyoto-protokollen. Som representanter for norske miljø- og utviklingsorganisasjoner er vi imidlertid svært bekymret når så lite er blitt gjort hittil. I stedet for å reduseres, har nemlig Norges utslipp skutt i været de senere årene.

I den senere tid har det kommet fram at krefter i den rødgrønne regjeringen ønsker å gå tilbake på løftene fra Klimaforliket. Finansdepartementet har sagt at de ønsker å kjøpe mer kvoter og utslippsreduksjoner i andre land, i stedet for å ta utslippskutt i vårt eget land. Norge har gitt betydelige bidrag til å skape klimakrisen, og har et høyt utslipp per innbygger. Samtidig har vi klart oss godt gjennom finanskrisen, og har nærmest full sysselsetting. Vi mener derfor at Norge har et spesielt ansvar for, og mulighet til, å kutte betydelig i innenlandske utslipp.

Alle partiene i regjeringen er enige i at global oppvarming er en av de viktigste utfordringene som verden nå må håndtere. Da er det viktig at Norge går foran og viser vei, og faktisk bruker de tiltakene som er beskrevet i regjeringens egen rapport Klimakur 2020 for å få våre utslipp ned. Klimaforliket er et absolutt minimum, men i realiteten må vi kutte enda mer for å kunne nå målet om klimanøytralitet innen 2030. I tillegg må vi bidra økonomisk for å hjelpe utviklingsland til å oppnå økonomisk vekst gjennom utbygging av fornybar energi og reduksjon av utslipp fra avskoging.

Klimaforliket sier at om lag 2/3 av reduksjonen fra det forventede nivået i 2020 skal gjennomføres gjennom nasjonale tiltak. Det innebærer at norske innenlandsutslipp skal kuttes med 15–17 millioner tonn CO innen 2020 i forhold til hva de hadde vært dersom vi ikke hadde gjort noe, og finanskrisen ikke hadde eksistert. Dersom opptak i norsk skog regnes med, innebærer Klimaforliket kun 12–16 prosent kutt i norske klimagassutslipp i forhold til 1990, og dersom vi holder skog utenfor, er dette tallet 6–10 prosent. Dette er overhodet ikke godt nok.

FNs Klimapanel sier at dersom verden skal begrense global temperaturstigning til maks 2° C, må de industrialiserte landene innen 2020 kutte sine utslipp med 25–40 prosent i forhold til 1990. I tillegg må utviklingsland redusere vekst i sine utslipp. På klimatoppmøtet i Durban ble det i fjor vedtatt å forhandle fram en ny klimaavtale som skal tre i kraft innen 2020. Foreløpig ser det dessverre ut til at mange av verdens stater ikke tar sitt ansvar på alvor, men prioriterer kortsiktige økonomiske og politiske hensyn, noe som vil lede til større global oppvarming, og mye større kostnader på lengre sikt. I en slik situasjon kan ikke Norge lene seg tilbake og betale seg ut av knipa.

Regjeringen sa allerede i 2009 at Norge var villig til å kutte 40 prosent under 1990-nivå innen 2020 dersom det kunne bidra til et sterkt og omfattende klimaregime. Skal Norge holde sine løfter, og øke målsettingen til 40 prosent, må vi starte nå med å kutte utslippene på hjemmebane.

Vi oppfordrer den nye miljøvernministeren Bård Vegar Solhjell om å se til at regjeringen legger fram en ambisiøs klimamelding, som setter som mål at Norge skal redusere nasjonale utslipp av klimagasser med minst 40 prosent i forhold til 1990 innen 2020. Det blir ikke lett, men det skylder vi våre barnebarn.

Skrevet av Andrew Preston, ForUM for Utvikling og Miljø; Markus Nilsen Rotevatn, Changemaker; Arild Hermstad, Framtiden i våre hender; Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp; La rs Haltbrekken, Norges Naturvernforbund; Tove R. Wa ng, Redd Barna; Julia Dahr, Spire og Andrew Kroglund, Utviklingsfondet

Artikkelen sto på trykk i Dagsavisen 11. april 2012