Utviklingsfondet Til forsiden

Informasjonstørke under blått regime?

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Høyre, med Peter Gitmark i spissen, ønsker å kutte i støtten til norske utviklingsorganisasjoners informasjonsarbeid. Det truer den norske modellen mener Utviklingsfondets Andrew Kroglund.

Høyres Peter Gitmark ønsker å kutte informasjonsstøtten til norske utviklingsorganisasjoner med ca 50 %, straks partiet kommer til makten. Det er svært foruroligende med tanke på den norske debatten om internasjonale veivalg i utviklingspolitikken i årene som kommer.

Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 26. juni 2013.

Høyre, med Peter Gitmark i spissen, har løftet norsk utviklingspolitikk inn i valgkampen. Det skal de ha ros for. Men å stoppe bevilgninger til norske organisasjoners informasjonsvirksomhet over bistandsbudsjettet vil være å skyte seg selv og den norske modellen i foten.

Norge er tjent med at organisasjonene, med røtter i ulike miljø, fortsatt skal uttale seg konstruktivt og kritisk om norske posisjoner i internasjonale forhandlinger, om norske investeringer, norsk handelspraksis, norsk klimapolitikk og norsk bistandspolitikk.  Det betyr utgivelser av kritiske rapporter, som debatteres på Dagsnytt 18, i kronikk- og debattspaltene og i kantina på Stortinget. Men enda viktigere: Det diskuteres i Stortingets mange komiteer, og til slutt i partienes programmer. På den måten skapes en mer informert politisk praksis.

Norsk utviklingspolitikk er felles nasjonale utfordringer og dilemmaer som omhandler norske oljeinvesteringer i Angola, norsk tekstilbransjes innkjøps- og arbeidsbetingelser i Bangladesh, illegitim gjeld, finansskatt, norsk kunstgjødselindustris innvirkning på landbruksproduksjon i sør, bruken av skatteparadis, det norske pensjonsfondets investering i rasering av regnskog, Norge som krigsprofitør, osv. Listen er lang. Mesteparten av denne debatten er finansiert av norske skattebetalere, gjennom bistandsbudsjettet og egne policyprogram, samt en egen budsjettpost for informasjon omkring nord- sør forhold. Nå sier altså Høyre at de vil barbere, den gjeldende rammeavtalen organisasjonene har på informasjon, om de kommer til makten. Hva skjer med debatten da? Blir norske beslutninger bedre?

Svarene vet vi ikke på forhånd, men Utviklingsfondet er bekymret for at dette svekker den norske modellen. Denne modellen kjennetegnes av at staten ser seg tjent med å finansiere frivillig sektor, også for å se staten og norsk næringsliv i kortene, og at vi er et kritisk korrektiv. Det er dette vi også gjerne vil skal skje i Midt-Østen, i Russland og i våre utviklingspolitiske samarbeidsland. Hvorfor skal vi da svekke vår egen modell? Vi betales for å være kritiske; vi betales for å utfordre norske særinteresser. Vi betales for å fremme de fattiges interesser.

Høyre vil ha mer fokus på samstemthet i norsk utviklingspolitikk, sier de. Men denne samstemtheten er vanskeligere å få til uten våre innspill og forslag, basert på mye hardt og undersøkende arbeid. I sin tid var ikke Høyre noen pådriver for et eget etikkråd for oljefondet vårt. Per Kristian Foss var tvert i mot en motstander av ideen, da den ble debattert.  Men i dag er Høyre sannsynligvis enige om at det er lurt å ha et etikkråd. Og at vi organisasjonene gjorde vår del av jobben. Ikke minst vi som ble betalt for det.