Utviklingsfondet Til forsiden

Høyresida truer bistanden

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Public domain pictures

Høyre og Frp's planer kan føre til flere kampanjer med bedende barneøyne som virkemiddel.

 

Artikkelen står på trykk i Dagbladet 21. januar

For første gang kan norsk utviklingspolitikk bli et tema i valgkampen. Høyre ønsker nå å røske tak i utviklingspolitikken og stille «tøffere krav». Men Høyre må ikke i sin reformiver risikere å rasere flere tiår med systematisk utviklingssamarbeid.

I en årrekke har norsk høyreside raljert over at norsk bistand går rett i lommene på diktatorer og sosialister, eller at pengene heller må gå til våre egne gamle. Den tonen har endret seg. Anført av en velartikulert Peter Gitmark har Høyre skrevet et 24 sideres bistandsnotat, som danner bakgrunnen for partiets nye, mer aktive holdning til temaet. Maktmuligheter fordrer pragmatikk.

Også Frp har foretatt en holdningsendring. I 2010 slo bistandspolitisk talsmann i Frp, Peter N. Myhre, fast at «U-hjelp hjelper ikke». Videre at «det er ikke mange andre enn bistandsorganisasjonene som har nytt godt av alle milliardene». Men på Norads fattigdomskonferanse i desember 2012 sier Myhre at partiet nå går inn for at 0,7 prosent av BNP øremerkes bistand. Dette er som kjent det målet FN krever av det internasjonale samfunnet. Det står respekt av Frp's vilje til endring.

Bistand er en risikosport. Debatten om hva som fremmer utvikling; vekst eller fordeling, helse eller matsikkerhet, er derfor fortsatt viktig. Men til tross for at det stadig hevdes at bistand ikke nytter eller er gammeldags, er det dokumentert, blant annet av det alt annet enn venstreorienterte internasjonale pengefondet, IMF, at utviklingsrettet bistand gir økonomisk vekst.

Spør du ellers fattigfolk i Asia, Afrika eller Asia hva de trenger, svarer de sannsynligvis at de vil ha sikkerhet, jobber, handel, investering og en mindre korrupt regjering. For å oppfylle dette, kreves en viss minstestandard: veier som fungerer, rent vann, ved til å fyre med, stabile priser på småbønders jordbruksprodukter, helsevesen, skoler og lærere, støtte til offentlighetslover og antikorrupsjon. Innenfor visse rammer kan effektiv bistand bistå en regjering i å skape slike forhold.

Nesten halvparten av vår bistand historisk har gått via såkalte multilaterale kanaler, det vil si FN, Verdensbanken osv. Er det en riktig prioritering? Omkring ti prosent har gått via norske ikke-statlige organisasjoner. Vi vet at FN-systemet er ineffektivt, samtidig vil et lite land som Norge være opptatt av å styrke alle fellesinstitusjoner som bygger opp under fellesavgjørelser, framfor den sterkestes rett. Norge, under Stoltenberg, har evaluert FN-systemet med mål for øye å gjøre det mer effektivt på utviklingssiden. Nylig kuttet utviklingsminister Heikki Holmås ned støtten til FNs Utviklingsprogram. Som en stormakt når det gjelder internasjonal bistand, kan Norge gjøre det med god samvittighet. Samtidig forblir vi en stor donor til aktører som IMF og Verdensbanken, som fortsatt framstår som for markeds- og ideologisk styrte institusjoner.

Høyre sier at de ikke vil frede det norske «én prosent av BNP til bistand» og at de vil «hindre videre fragmentering av bistanden». De vil derfor konsentrere seg om færre land. Men en rigid avgrensning av samarbeidsland til Afrika sør for Sahara er ikke uproblematisk. De fleste norske organisasjoner har samarbeid med lokale partnere i alle verdensdeler. Mange av disse er i såkalte mellominntektsland. Mye av dette gjøres i en politisk kontekst hvor støtte utenfra er avgjørende for å opprettholde utviklingspolitiske prosesser, som er viktige både i et fattigdoms-, rettferdighets- og i et miljøperspektiv. Høyres politikk vil derfor få dramatiske konsekvenser, ikke minst om bistandsnivået også senkes. Noe av det beste utviklingsarbeidet norske organisasjoner er involvert i drives i land som Nepal og Nicaragua. Land som ikke ligger i Afrika, men som har store fattigdomsutfordringer. På hvilken måte bidrar å kutte dette til økt kvalitet i utviklingsarbeidet?

Alle er opptatt av resultater. Det blir derfor veldig populistisk av Gitmark og Høyre når de påstår at den nåværende utviklingsministeren ikke er opptatt av slikt. Vi får heller alle ta inn over oss at undervisning, helsetilbud og landbruksopplæring i seg selv ikke er en kvalitetsgaranti. Å måle effektene av arbeid med holdningsendringer eller kapasitetsbygging, er like vanskelig for både en høyre- som for en venstreorientert regjering.

Verden er i endring. Gårsdagens bilde av døende barn er ikke gangbart lenger, og uansett ikke ønskelig. Men en del av de nye utfordringene er også mer kompliserte å formidle, for eksempel landran og utplyndring av nasjonale ressurser fra internasjonale selskaper og fremmede nasjonalstater. Bistand i dag er mer et reelt samarbeidsprosjekt, og noen ganger finner det nye former. Vår gamle bistand med India er i dag erstattet av en egen India-strategi; med forskning, næringsliv og kultursamarbeid. Forhåpentligvis kommer vi dit hen med flere andre bistandspartnere også. Men samtidig er Indias skam den at ingen andre land i verden har så mange fattige. De er ikke nødvendigvis fattige fordi de bor i et fattig land, men på grunn av manglende fordeling. Derfor er også Utviklingsminister Holmås' bebudede fordelingsmelding så interessant. Det ville være dypt tragisk om en eventuell ny utviklingsminister bare la den i skuffen, av ideologiske årsaker.

Utviklingspolitikk er også miljøpolitikk. Det utfordrer oss på hvordan vi skal ta vare på verdens store allmenninger. Det maner til nye grep for å sikre nok og god mat til verdens sultne. Bistand og en samstemt utviklingspolitikk er derfor mye mer enn bare en budsjettpost som en eventuelt ny regjering kan gjøre hva den vil med. Og vi vil ikke tilbake til tidligere typers bistand, hvor organisasjonene pålegges større egenandeler, slik at informasjonsarbeidet automatisk sentreres rundt store innsamlingskampanjer, med bedende barneøyne som virkemiddel. Det kan bli en av de uintenderte virkningene av en av sidene ved Høyres og Frp's nye bistandssatsing. Det vil i så fall være et stort tilbakeskritt.

Utviklingsfondets nye diskusjonsnotat, Kampen om de fattige, laseres på Utviklingshuset på Aker Brygge i dag kl 14. Les mer om seminaret her.

Emneord: utvikling