Utviklingsfondet Til forsiden

Holmås tør å få jord under neglene

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

I dag har FNs Mat og landbruksorganisasjon publisert sin årlige rapport med årets sult-tall: 870 millioner mennesker er underernært og går sultne til sengs hver kveld. Gårsdagens rekordstore norske bistandsbudsjettet må ses mot en slik bakgrunn.

Artikkelen er også publisert på Dagsavisen Nye meninger

Det kan ikke ha vært lett å ta over som Utviklingsminister etter Erik Solheim. Tvert i mot. Men hans etterfølger Heikki Holmås er i ferd med å sette sitt eget preg på norsk utviklingspolitikk. Han har brettet opp skjorteermet og nå satser han friskt på fordeling, jordbruk, energi, utdanning og helse.Fattigdomsfokuset er igjen etablert.

I en tid hvor mange land fryser eller reduserer sine utviklingsbudsjetter, går Norge mot strømmen og øker på. Takket være rekordstore inntekter fra Nordsjøen. Vi slipper selvsagt ut klimagasser som bare det, og det skulle bare mangle at ikke vi kompenserte den fattige delen av verden i form av bistand og utviklingssamarbeid. Men et budsjett skal nå likevel fremforhandles, vedtas og settes ut i livet. Og det legges merke til at Norge prioriterer internasjonal solidaritet. Merkevaren Norge tjener på det. I tillegg til alt det viktige arbeidet vi støtter. I en tid som roper etter politiske løsninger og initiativ, er en offensiv norsk utviklingsminister en viktig global spiller.

Utviklingsnerder vil være spesielt fornøyd med det økte fokuset på landbruk og matsikkerhet som årets utviklingsbudsjett innevarsler. 200 ekstra millioner er avsatt og dette vil øke til 500 millioner innen 2015. I tillegg får Norge i løpet av høsten en egen strategi på landbruk og matsikkerhet. Det viser at utviklingsminister Heikki Holmås ikke er redd for å få jord under neglene. Vi blir 9 milliarder mennesker på jorda i 2050. 2 milliarder mer enn i dag. Hovedparten av disse fødes inn i fattige kår i utviklingsland. Det er i vår alles interesse at de får en grei fremtid. Statistikk viser for øvrig at investering i jordbruket gir fire ganger så stor utviklingseffekt som annen investering. Derfor kan vi si at norsk bistand er på et riktig spor.

En annen stor vinner via utviklingsbudsjettet er en viktig aktør, Norfund, som får en økning på 150 millioner. Så lenge Norfunds investeringer også bidrar til et bærekraftig jordbruk kan det også vise seg å være en vinner. Men da må Norfund huske på at plantasjer og storskala prosjekter ofte er vanskelige å drive, og kan ha store negative sosiale implikasjoner. Det lønner seg å ha en viss balanse i investeringene.

Ingen vet hvor lenge Holmås får sitte som minister. Men han er i ferd med å markere seg som en god globalpolitiker. Han har et viktig år foran seg.

Emneord: jordbruk, utvikling