Utviklingsfondet Til forsiden

Har vi modne nok politikere?

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Glad: Fitsumban Gidey var tidligere avhengig av matvarehjelp opptil åtte måneder i året. Men nå sender hun alle barna på skolen og har enda penger igjen. Vet Høyre hva de gjør når de vil kutte bistanden til Etiopia?

(Tigray-provinsen, Etiopia) Jeg drikker. Vannet gurgler rakst nedover halsen.  Endelig! Jeg kjenner på en begynnende skallebank.  Capsen er på, jeg stiger ut av bilen. Men hvor har det blitt av det steinbelagte, tørre landskapet jeg i timevis har kjørt gjennom?

Artikkelen sto på trykk i Nationen, 25. april 2013

Frukttrær står ranke og struttende mellom tomater, salater og løk. Jeg gnir meg ikke i øynene, ettersom jeg nettopp har blitt gitt en stor flott hvitløk jeg smaker på. Fitsumbran Gidey, omgitt av fire barn, smiler mot meg. Korset i halsgropen blinker mot meg.  Edens have? Vel, det er å overdrive en smule. Men jeg er i Etiopia. Noe nærmere kristendommens røtter utenfor Midt-Østen kommer vi ikke; landet ble kristnet på 300-tallet.

Fitsumbran Gidey er 34 år. Hun ser mye eldre ut. Det er ingen dans på roser dette bondeyrket. Men hun smiler. Hun stapper noe som ser ut som et granateple opp i hendene på meg.

- Her, ta med deg denne, sier hun. - Før var jeg avhengig av matvarehjelp i tørketiden, opptil 8 måneder i året. Nå trenger jeg ikke det lenger. Jeg selger salat, frukt og andre grønnsaker på markedet i byen. Jeg sender alle barna mine på skolen. Og enda har jeg penger igjen.

Hun ler. Hun har overskudd på alle måter. Terrasserings- og jordbruksporsjekten i Tigray-provinsen begynner å bli legendariske. Hundretusener av mennesker er brakt ut av direkte fattigdom. Noen av prosjektfolkene snakker om den nye etiopiske middelklassen som vokser frem. Bondemiddelklassen.

År med avskogning, krig og dårlige landbruksmetoder har utarmet landskapet. Når regntiden kommer, vil fort det lille som er av jordsmonn flyte bort fordi landskapet er ekstra utsatt for vær og vind, uten vegetasjonsdekke.

Deler godene: Fitsumban deler gledelig ut noe som ligner granateple til de besøkende. Her er hun sammen med to av barna sine.

Deler godene: Fitsumban deler gledelig ut noe som ligner granateple til de besøkende. Her er hun sammen med to av barna sine.

Gjennom år med prosjektarbeid har organisasjonen REST, støttet av Utviklingsfondet, investert i å bygge opp bønders kompetanse. Trær plantes i elveleienes øvre deler. Likeledes avsettes større områder som beitefrie områder, hvor det også er forbudt å hogge trær. Langsomt, men sikkert endres mikroklimaet. Så bygges små vanndammer langs elveløpene. Bøndene tilbys lån for å investere i små vannpumper. De får tilgang til enkel teknologi som fører elvevann inn på de små åkerlappene de har, og derved kan de også plante en avling i tørketiden. Når regntiden kommer, har de allerede såpass bra vegetasjonsdekke, at ikke vannet bare renner bort.

Her hjemme er det valgkamp. Bønder står lavt i kurs, både hjemme og ute. Nå sier Høyres Peter Gitmark at det første Høyre vil gjøre om de kommer i maktens lenestoler, er å kutte drastisk i bistanden til Etiopia. Men vet Gitmark hva han i så fall gjør? Vil det føre til at Fitsumbran og hennes fire barn igjen må stå med bedende øyne for å motta matvarehjelp i tørketiden? Nei, det vil det ikke. De har allerede fått teknologi- og kompetanseoverføringen som må til for å komme seg ut av fattigdommen. Men slike solskinnshistorier kan kopieres, de kan spres til nye kommuner. Vil Høyre være med på den dugnaden?

Brått forteller Fitsumbran at hun bruker prevensjon. Bare som en tilleggsopplysning. Flere barn skal hun ikke ha. Det er del av bevisstgjøingsarbeidet i prosjektet. Snakk om integrert utvikling!

Jeg drikker en slurk vann til og lurer på om norske politikere fortsatt er voksne nok til å møte de store globale utfordringene vi står overfor.

Emneord: utvikling, sult, kvinner