Utviklingsfondet Til forsiden

Fremtiden tilhører gourmeten og matprodusenten

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Meloesia Powel fra Malawi samarbeider med Utviklingsfondet og er modellbonde. Det innebærer at hun selv har fått opplæring i bærekraftig jordbruk og nå sprer kunnskapen sin til andre bønder i området.

Som forbrukere betaler vi mindre for maten enn noen gang før. Samtidig bruker vi som samfunn mer og mer penger på å reparere helsen vår. Er det en sammenheng? Det høyindustrielle jordbruket og en spekulativ matindustri er med på å gjøre oss overvektige og dovne. Vi må ta tilbake matgleden og friske økosystem.

Artikkelen sto på trykk i Nationen 7. november 2012

Vi må sørge for at fremtiden tilhører gourmeten, i bred forstand. Dette fordi mye av den kollektive kunnskapen og ferdigheten i et samfunn er bundet opp i matproduksjon og matlaging. Det vever lokalsamfunn, regioner og nasjoner sammen. Det er ikke tilfeldig at kokebøker selger godt, matprogram er inn som tv-underholdning og at mange kokker er stjerner. Det må være er en felles oppgave å produsere nok mat, for alle, på en måte som gjør at yrket ‘matprodusent’ får den statusen det fortjener, både i nord og i sør. Derfor er bondeyrket verdens viktigste.

Det opplyste jordbruket

Storbøndene i USA, England og Nederland er spesialiserte ingeniørbønder. De før mange, de har et høyrisikoyrke, og er på mange måter tvunget inn i et kjemisk forhold til natur. Naturen skal underlegges produksjonen. Selv om både de og vi vet at industriell kjemi dreper mangfoldet, på sikt. Det er ikke for ingenting at Østersjøen strupes for oksygen og fisk. Avrenningen av nitrater og andre stoffer fra jordbruket er enormt. Det siver inn i drikkevannskilder også.

Naturmangfoldet rundt oss er noe vi alle er avhengige av. Men kanskje i enda større grad er innbyggerne i utviklingsland det, de som skal brødfø enda flere i årene som kommer. De er avhengige av det for å ha en variert diett, både når det gjelder det gastronomiske og for nødvendige mikrostoffer. Og FNs spesialrapportør på mat melder at vi kan doble matproduksjonen på 10 år i fattige land, med såkalte agroøkologiske jordbruksmetoder. Et jordbruk som satser på mangfold i bondens åker.

Sannheten er at vi trenger tre kloder om alle skal industrialiseres til vårt nivå, i alle fall med vårt forbruksmønster. Mange europeiske industriland bygde seg opp gjennom å ha kolonier. England gjennom et helt imperium. Hvem skal være den tredje verdens imperium, spurte Gandhi retorisk.   Å avskaffe småbonden i utviklingsland før det er tilstrekkelig med andre arbeidsplasser, virker som en oppskrift på sosial uro.

Økosystemhelse er vår helse

I USA har antallet småbruk steget betydelig de siste årene. Det grønnes på takene i New York, og bylandbruk er ’in’. Men livet på landet i utviklingsland er også annerledes i dag enn før. Mobil- og Internettrevolusjonen har kommet på fattigfolks hender. Du kan som bonde ha tilgang på markedsdata som gjør deg mindre sårbar i forhold til korrupte mellommenn. Å bo på bygda er ikke lenger ensbetydende med å være utenfor det moderne. Satses det i årene som kommer på bonde-til-bonde-utvekslinger og annen teknisk oppfølging, så vil mangfoldsjordbruket være del av fremtidens mangesidige matproduksjon.  

Jordbruk er ulikt annen næringsproduksjon. Vi trenger et jordbruk som gir oss matsikkerhet, tilhørighet og som bidrar til å passe på miljøet; det opplyste jordbruket. Slår jordbruket feil, sulter vi. Forsvinner biene, dør vi. Nedprioriterer vi helsen i økosystemene og matproduksjonen vår vil også helsebudsjettene bare fortsette å øke. Jordbruket må tilpasse seg de økonomiske realiteter. Men økonomien må også tilpasses de biologiske og de sosiale realiteter. Derfor tilhører fremtiden gourmeten. Og bonden.