Utviklingsfondet Til forsiden

Framtidsutsikter i tipien

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Før store avgjørelser kunne fattes i en gammel indianerstamme måtte konsekvensene utredes syv generasjoner fram i tid. Tanken bak kan være nyttig også i dag.

Spire, Utviklingsfondets Ungdom, har lagt fram et forslag om etablering av et Framtidsombud for framtidige generasjoner, forankret i bærekraftig utvikling.

Artikkelen sto på trykk i Ny Tid 22.03.2013

Bærekraft. En indianerstamme i det gamle «ville vesten» hadde en snedig regel: Ingen store avgjørelser som kunne påvirke stammens arvtagere fram i tid skulle fattes, uten at de eldste hadde satt seg sammen og diskutert mulige ringvirkninger syv generasjoner fram i tid.

Dessverre for «den røde mann» var motkreftene så sterke at tanken om konsekvenser for den syvende generasjon uansett ville ha kommet til kort. Men det er likevel et besnærende tankesett som kan informere også våre egne visjoner i dag.

Vi lever i en globalisert verden. Mange rapporter og forskere advarer oss og peker på at økonomisk vekst trumfer sosial og økologisk bærekraft. De merkostnadene dette medfører på kort sikt, skyves over på framtidige generasjoner. Men nå er det ingen som setter seg ned i tipien sin, eller på Stortinget sitt, og tenker grundig nok over konsekvensene for den syvende generasjon.

Etterkommerne taper

Bærekraftig utvikling har vært et overordnet mål for norsk politikk siden begynnelsen av 1990-tallet. Et grunnleggende prinsipp i begrepet bærekraftig utvikling er nettopp hensynet til kommende generasjoner. Framtidige generasjoner skal ha like muligheter som dagens generasjon, dette er også nedfelt i Grunnlovens paragraf 110 b.

Vi har fram til i dag likevel ikke som samfunn klart å prioritere bærekraftig utvikling i tilstrekkelig grad. Våre etterkommere blir de store taperne. Som samfunn har vi derfor mye å vinne på at en bærekraftig utvikling forankres i en politisk uavhengig institusjon som har mulighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk. Et ombud for framtidige generasjoner - et Framtidsombud - vil kunne fylle denne rollen.

Spire, Utviklingsfondets Ungdom, har nettopp lagt fram et forslag om å etablere et Framtidsombud. En slik institusjon vil:

  • Være et konkret og positivt tiltak for å fremme en miljøvennlig og langsiktig politikk.
  • Fungere som et talerør for framtidige generasjoner, og dermed gi bærekraftig utvikling et ansikt.
  • Være et tverrfaglig organ som kan bistå med informasjon i politiske saker og være en brobygger mellom forskning, politikk og befolkningen.
  • Sørge for langsiktige samfunnsbesparelser ved å fremme forebyggende tiltak istedenfor reparerende tiltak. Dette vil kunne hjelpe politikere med å balansere ønsket om økonomisk vekst på kort sikt med det langsiktige hensynet til framtidige generasjoner.

Uavhengig instans

En innvendig mot forslaget er at Stortinget allerede innehar en slik kontrollfunksjon. Hvorfor da lage noe nytt? Til det er å si at en ekstern evaluering av Norges arbeid med bærekraftig utvikling i 2007 pekte på behovet for en egen institusjon som har et mer langsiktig perspektiv på utvikling og miljø.

Derfor mener jeg at hele saksfeltet bærekraftig utvikling sannsynligvis styrkes ved en politisk uavhengig institusjon som har mulighet, myndighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk.

Utfordringen går nå til Regjeringen: Hvorfor ikke gå i gang med en offentlig utredning som belyser ulike praktiske sider ved forslaget, slik det i dag foreligger?