Utviklingsfondet Til forsiden

Forandringens vinder, da og nå

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Klimaendringene merkes aller mest i sør. Her fra Kenya. Foto: Julie Lunde Lillesæter

”Forandringens vinder blåser over dette kontinentet. Om vi liker det eller ikke er fremveksten av nasjonal bevissthet et politisk faktum”. Disse profetiske ord ble uttalt av den konservative britiske statsministeren Harold MacMillan den 3. februar 1960. Han talte for den sørafrikanske nasjonalforsamlingen. Dette innevarslet en ny bevissthet i Europa og avkoloniseringen i Afrika.

Kronikken stod på trykk i Dagsavisen mandag 18. november

”Hva mitt land nå gjennomgår som et direkte resultat av denne ekstreme klimahendingen er galskap. Klimakrisen er galskap. Vi kan stoppe denne galskapen. Her og nå, i Warszawa”.
Disse fortvilte ord ble uttalt av den filippinske sjefsforhandler Yeb Sano den 11. november. Han talte for alle delegatene under åpningen av FNs klimapanels store globale konferanse, kjent som COP 19. (Fra 11. – 22. november).

Hvor er vår tids Churchill?

Forandringens vinder er ofte innhyllet i blod, død og fortvilelse. Afrikas selvstendiggjøring etter kolonitiden skjedde både med bajonetten i hånden, men også med pennen ved forhandlingsbordet. Dagens store utfordring med et globalt klima som løper løpsk kan ikke enkelt sammenliknes med tidlige tiders politisk kamp. For å få oss til å våkne fra vår ikke så uskyldsrene dvale er det likevel mange som ynder å bruke bildet av hvordan USA og Storbritannia klarte å snu mesteparten av sin produksjonskapasitet under 2. verdenskrig til å produsere fly, tanks og våpen. På den måten mobiliserte de enorme ressurser på relativt kort tid, på grunn av den ytre trusselen.

Hvorfor kan vi ikke mobilisere på samme måte i dag, spør mange seg. Kan vi ikke bare satse massivt og målrettet i forhold til alternative, fornybare energikilder og transportmetoder, fattigdomsbekjempelse og klimatilpasning? Hvor er det politiske klimaets Churchill eller Roosevelt?

Norsk sannhetsvitne

Vi kan neppe anklage den vanlige kvinne og mann for ikke å ta på seg mer ansvar, om ikke de føler at politikere gjør det samme. Men noen særlig sterkere indikasjon på at vi strå overfor et ”angrep” enn tyfonen vi nå har sett den dødbringende effekten av på Filippinene skal vi lete lenge etter. Den underbygger hva FNs klimapanel sa for ikke lenge siden: ”Menneskeskapt klimaoppvarming vil sannsynligvis bidra til at tropiske sykloner blir sterkere og produserer mer nedbør de neste tiårene.” Klimapanelet er likevel usikre på om det blir flere sykloner.

Men en av Norges ledende klimaforskere, Rasmus Benestad går lenger og sier: ”Sykloner trenger vanntemperaturer på 26 grader og høyere for å bli dannet. Økt temperatur vil gi mer energi til systemene og forsterke intensiteten. Min hypotese er at hvis slike varme havoverflater øker i areal, så vil vi ikke bare få sterkere, men også flere tropiske sykloner.”,

Ved å undersøke nedbørsstatistikk fra 7000 steder i verden over 55 år, dokumenterer Benestad mer nedbør og større intensitet. Dette er så holdt sammen med økt global temperatur. Med kompliserte matematiske og statistiske analysemetoder konkluderer han med at den økte nedbøren skyldes oppvarmingen.

Allerede under FN-klimatoppmøtet i Doha i 2012, appellerte Naderev Sano i den filippinske kommisjonen for klimaendringer, til verdenssamfunnet om umiddelbar handling for å begrense den globale oppvarmingen. Han advarte mot et marerittscenario med flere og kraftigere dødelige tyfoner hvis ikke klimautslippene kommer under kontroll.

Nye nedbørsrekorder settes stadig. Det regner mer når det regner, og antall ekstreme nedbørshendelser øker. Noe av dette vil også ramme oss og vil koste Norge milliarder i årene fremover – i forebygging og reparasjon av skader fra flom og ras. Men vi har et sterkt oljefon og en god økonomi.

En tommere middagstallerken

Men dette er bare begynnelsen. Det vil bli verre fremover, skal vi tro forskerne. Og det vil ramme oss der det gjør ekstra vondt, på middagstallerkenen. Den 1. november meldte avisa New York Times at klimaendringene utgjør en alvorlig risiko for verdens matproduksjon de neste tiårene. Avisen har fått tilgang til utkastet til andre del av klimapanelets nye hovedrapport, som først blir publisert til neste år.

I lys av de fortvilte bildene og reportasjene fra Filippinene hvor folk sier de mangler mat på grunn av katastrofen, er det verdt å få med seg at en dårligere global matproduksjon vil være en langsom og snikende katastrofe. Det ble også advart om endringer i matproduksjonen i forrige hovedrapport fra 2007, men lekkasjene fra den kommende rapporten tyder på at vi står overfor et alvorligere scenario nå. Den gang ble det vektlagt at stigende temperaturer kan være gunstig for jordbruket i nordlige strøk. På den måten kan lavere matproduksjon i tropene oppveies.

I det nye utkastet konkluderes det imidlertid med at produksjonsnedgangen i varme land trolig blir for stor til at den kan kompenseres. Resultatet kan bli at den totale produksjonen blir liggende 2 prosent under nivået vi ville hatt uten global oppvarming resten av dette århundret. I løpet av denne perioden er dessuten etterspørselen etter mat ventet å øke med 14 prosent hvert tiår. Verdens befolkning antas å vokse fra 7,2 milliarder i dag til 9,6 milliarder i 2050, ifølge FN.

Kjenner Børge Brende den nye vinden?

Det er en forandringens vind som kommer innover oss. Spørsmålet nå er om vi tar de politiske og sosiale følgene av den, både på ”hjemmebane” (jernbane- og sykkelsatsing og overgang til fornybare energikilder, f.eks) og på ”bortebane”.

Den nye blå-blå regjeringen har nettopp lagt frem et nytt budsjett. Det er ikke mye de har kunne endre på i løpet av de tre ukene de har hatt til rådighet. Men behovet for en ekstraordinær satsing på et klimarobust bærekraftig landbruk i utviklingsland er økende. Likevel kutter de i norsk bistand til de fattige, de kutter i den norske regnskogsatsingen, de kutter i støtten til Verdens Matvareprogram.

Har den nye regjeringen og Børge Brende, som nå aksler både utenriksminister og utviklingsministerposten, tatt innover seg den nye vinden som blåser inn over oss alle?

Emneord: utvikling, klima, cop