Utviklingsfondet Til forsiden

Fola, fola Blakken

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Mat: Hestekjøttsaken har avslørt svakheter. Vi trenger et jordbruk som gir oss matsikkerhet, tilhørighet og som bidrar til å passe på miljøet; det opplyste jordbruket, skriver Andrew Kroglud. Foto: Danny Doxtator.

Johan Nordahl Brun Rolfsens kjente barnesang synges fortsatt i mange hjem og barnehager. ”…Og nå er Blakken god og mett…”. Eller var det vi som ble gode om mette, på en eller flere fola, fola Blakken, da vi sist spiste ferdigprodusert lasagne?

Saken er publisert i Nationen, 18.03.2013

Det er ikke godt å si. Den siste måneden har vist oss at som forbrukere vet vi for lite om hvor ferdigmaten vår kommer fra, og hvordan den er produsert. Vi må kreve av Mattilsynet at de har bedre kontroll med hva vi spiser, og produksjonsmetodene som ligger bak.

Men vi vet at vi betaler mindre for maten enn noen gang før. Samtidig bruker vi som samfunn mer og mer penger på å reparere helsen vår. Er det en sammenheng? Er det slik vi vil ha det? Det høyindustrielle jordbruket og en spekulativ matindustri er med på å gjøre oss overvektige og dovne. Vi må ta tilbake matgleden og friske økosystem.

Jeg har sagt det før, men dette kan ikke gjentas ofte nok: Mye av den kollektive kunnskapen og ferdigheten i et samfunn er bundet opp i matproduksjon og matlaging. Det vever lokalsamfunn, regionen og nasjoner sammen. Det må være en felles oppgave å produsere nok mat, for ralle, på en måtes som gjør at yrket ”matprodusent” får den statusen det fortjener, både i nord og i sør. Derfor er bondeyrket fortsatt verdens viktigste, også her i Norge. Og vi må sørge for at økologi og solidaritet blir viktigere ord enn økonomi.

NRKs Forbrukerinspektørene viste oss forleden kveld at vi heller ikke har noe særlig garanti for den frossenfisken vi spiser. Manglende merking gjør at vi ikke vet hvor den kommer fra. Ulike nasjonale regler gjør at den kan importeres og eksporteres opp til flere ganger, være tint flere ganger, og at bakterieinnholdet ergo kan være urovekkende høyt. Naturen er på mange vis underlagt produksjonen. I det store moderniserte internasjonale jordbruker er dette særlig framtredende og industriell kjemi dreper mangfoldet, på sikt.

Men hva smaker best, en frittgående høne fra Stange eller Chicken McNuggets? Ok, sistnevnte er ikke akkurat vondt, men det er ikke appetittvekkende å tenke på hvordan moderne kjøttproduksjon aler opp sine kyllinger; det er ikke dyr i tradisjonell forstand; det er industriell produksjon av kalorier. Men næring med ”noko attåt”, i form av antibiotika og annet.

Tilgang til nok og trygg mat er en menneskerett, ifølge den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Men rundt 20 000 mennesker dør hver dag av sult og fattigdom i verden, og millioner spiser usunn mat og lider av sykelig overvekt. Men prinsippet om retten til mat gjør at det enkelte land er forpliktet til at sunn og riktig mat er tilgjengelig for befolkningen. For oss i Norge betyd det at vi skal slippe å ha rester av medisiner i mat vi trodde var storfekjøtt, men som er hestekjøtt.

Jordbruk er ulikt annen næringsproduksjon. Vi trenger et jordbruk som gir oss matsikkerhet, tilhørighet og som bidrar til å passe på miljøet; det opplyste jordbruket. Nedprioriterer vi helsen i økosystemene og matproduksjonen vår vil også helsebudsjettene bare fortsette å øke. Økonomien vår må tilpasse seg de biologiske og de sosiale realitetene. Derfor tilhører framtiden gourmeten og økologien. Og bonden. Og fola, fola Blakken.