Utviklingsfondet Til forsiden

Er regjeringen for effektiv bistand?

Publisert . Skrevet av Kari Helene Partapuoli - Daglig leder i Utviklingsfondet

Medlemmene i  Miumbuni Self Help Group i Kenya jubler over avlingene sine. Selvhjelpsgruppene er lokalsamfunnsinitiativ for småbønder der de lærer metoder for klimatilpasning, og i denne gruppa har medlemmene hver sin åkerlapp der de dyrker ulike grønnsaker. Foto: Julie Lunde Lillesæter, Sør i fokus

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, har nylig lagt fram en evaluering av norsk bistand. I den sies det at norsk bistand bør bli mer resultatorientert, effektiv og målrettet. Det er vel alle enige i?  Finnes det i så fall mer effektive bistandsformer enn det Norge prioriterer i dag? 

Utviklingsfondet mener det. Vi støtter oss blant annet på til Verdensbankens World  Development Report fra 2008 som sier at  en økning i bruttonasjonalproduktet ut i fra utvikling av landbruket er dobbelt så effektivt når det gjelder å redusere fattigdom som økonomisk vekst i andre sektorer. Rapporten sier videre at landbruket bidrar til utvikling på mange ulike måter og at det har en spesiell kraft når det gjelder å redusere fattigdom.  Likevel har landbruk i stor grad blitt “underbrukt” i utvikling, sier Verdensbanken – og en rekke andre institusjoner og rapporter med dem.

På tross av den stadig økende urbaniseringen er flertallet av befolkningen i utviklingsland og flertallet av verdens aller fattigste fortsatt direkte avhengige av landbrukssektoren. Det finnes omkring en halv milliard småbønder i verden og mange av dem har mindre enn 20 dekar jord. De fleste småbønder er kvinner. Bedre levekår for småbønder og økt matproduksjon vil styrke kvinners situasjon, redusere sult og fattigdom samt bidra til at flere barn får skolegang. Når småbønder i utviklingsland produserer nok og sunn mat skapes et økonomisk overskudd som genererer arbeidsplasser og utvikler lokale markeder. Bedre og mer matproduksjon vil også gi bedre ernæring og færre barn vil få livsvarig nedsatt læringsevner som resultat av underernæring de første 1000 dagene etter unnfangelsen.

Med dette bakteppet er det derfor ikke overraskende at tiltak for å styrke småskala landbruket er en effektiv måte å redusere sult og fattigdom på. Det som imidlertid bør overraske de fleste, er at landbruksbistanden blir prioritert relativt lavt. I følge Norads resultatrapport utgjorde landbruksbistanden bare 2,01 % av den totale norske bistanden i 2012.  Nå gir ikke det et helt korrekt bilde ettersom en del av landbruksbistanden blir kategorisert som miljøbistand, og i tillegg kommer bistand til fiskeri. Men om vi legger til fiskeri og en tredjedel av miljøbistanden, blir den totale landbruksbistanden likevel ikke mer enn cirka 3,6 % av den totale bistanden.

Utviklingsfondet har sammen med flere andre norske organisasjoner i mange år arbeidet for at landbruksbistanden må opp til minst 10 % av den totale bistanden.  Strategien for landbrusutvikling i et klimaperspektiv, som den forrige regjeringen la fram, var et skritt i riktig retning, men opptrappingsplanen for landbruksbistanden burde ha vært langt mer offensiv. Vi har derfor utfordret den sittende regjeringen til å trappe opp landbruksbistanden i denne stortingsperioden til minst 10 % av den totale bistanden. Det vil være en effektiv og målrettet måte for å redusere sult og fattigdom. Vil Regjeringen følge våre anbefalinger?

Kronikken sto på trykk i Nationen fredag 31. januar.

Emneord: utvikling, landbruk