Utviklingsfondet Til forsiden

Den alternative nyttårstalen

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Arbeiderpartiet/flickr

Kjære Jens Stoltenberg: Som vanlig holdt du nettopp en fin og innholdsrik nyttårstale. Men du kunne ha vært modigere. Særlig i lys av klimautfordringene. Vedlagt ligger en alternativ, fiktiv tale lagt i din munn ; kanskje noe der kan brukes i 2013?

Talen er også publisert på dagsavisen nye meninger

”Kjære alle sammen,

Noen av dere kjenner en Emil. Andre en Dagmar og mange Frida. Kjente og kjære navn på noen av dem vi er glade i. Men også for mange et navn som varsler uhygge og usikkerhet. Emil herjet i løpet av januar i året som gikk i Agder, mens Frida gjorde skade for mange hundre millioner over Østlandet i august.

Siden 1995 har Meteorologisk institutt gitt navn på ekstremvær, som vi får flere av. Det første ekstremværet i landet vårt fikk navnet Agnar. På grunn av de raske klimaendringene vi er vitne til, vil regjeringen nå åpne for at også bokstavene Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å blir benyttet. Uværet vi hadde helt på slutten av året, vil dessverre være del av vår nye virkelighet.

Jeg vil derfor dele noe personlig med dere: Jeg har i løpet av 2012 begynt å forstå at den naturen vi er del av, krever mer av oss. Ja, også vi, når det blir krevet, som det heter i sangen. Den krever at vi respekterer den mer. Den krever at vi skjønner at også vi er natur. Kulturen springer ut av naturen, som økofilosofen Nils Faarlund så vakkert sier det.

Som mange av dere kanskje husker, snakket jeg i nyttårstalen min for 6 år siden om et månelandingsprosjekt. Vi ville få til et verdensledende CO2 rensningsanlegg på et gasskraftverk på Mongstad. Det har vi ikke fått til. Vi har også satset på kjøp av klimakvoter i utlandet, som en del av våre internasjonale forpliktelser. Men - som mange av dere - så også jeg Erling Borgens film på tv i desember. Den viste meg at mange av disse prosjektene faktisk virker mot sin gode hensikt. De er også uetiske. Derfor kommer jeg nå til å fremme et forslag om at Norge går bort fra kvotekjøp. Jeg kommer også til å invitere alle verdens ledere til Oslo i desember 2015, for å få til en endelig global klimaavtale som skal gjelde fra 2020. Ingen skal si at ikke vi i Norge prøvde. På den måten følger vi en stolt tradisjon fra både Nansen og Bjørnson.

Norge kommer i løpet av 2013 til å begynne omleggingen til et mer bærekraftig samfunn. Vi vil vri 50 % av vårt oljefond mot investeringer i klimavennlig energi, særlig i form av bølgekraft, havvindmøller og solenergi. Mesteparten av de betydelige midlene vi setter av skal investeres på gunstige vilkår i utviklingsland. Som sosialøkonom vet jeg hvor viktig det er å investere i reelle verdier, og ikke i rene finansverdier. Vi skal derfor også oppgradere hele jernbanenettet i Norge, med lyntog til alle de store norske byene innen 2030. Vi avsetter et eget fond til dette, og leier inn arbeidskraft fra utlandet. Ettersom det vil komme mange europeere og andre flyttende hit til landet pga klimaendringer, vil vi også bygge ut Nord-Norgebanen helt til Tromsø.

Vi vil ikke være med på oljeutvinning i polare strøk.Vi kommer også til å pålegge Statoil å bli et generelt energiselskap, med gradvis innfasing av alternative, fornybare energikilder. Vi vil arbeide for at Statoil på generalforsamlingen 2013 annonserer at de trekker seg ut av all tjærsand og skifergassproduksjon innen 2015.

Norge vil de neste 5 årene gradvis begynne innføringen av et nytt økonomisk målestystem. Flere og flere hevder nå at dagens økonomiske system gjør det umulig å unngå en større global temperaturstigning. Men hva med å måle det vi mest trenger: Velvære, tilfredshet, lykke og økologiske rammer vi kan virke innenfor?

Gjennom flere møter med vanlige mennesker fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord gjennom året som har gått, har jeg innsett at vår fetisjering av vekst er det største problemet vi står overfor som art i kampen mot klimaendringene. Så lenge reklamen fortsetter sin nådeløse nedbryting av det tenkende menneskets motstandskraft, vil vi gli lenger og lenger inn i en huxleysks vidunderlig ny verden, hvor umiddelbar nytelse og konsum dominerer oss. Vi drukner i vår tids angst etter ikke å henge med på tidens hedonistiske tredemølle, hvor vi løper fortere og fortere for å flykte fra en voksende utilfredshetsfølelse. Som Statsminister er dette en problemstilling jeg nå tar på dypeste alvor.

Tusener av samfunnets mest kreative sjeler bruker nå livet sitt til å hjelpe globale korporasjoner med å overtale folk til å kjøpe mer av deres brand av biler, såper, eller løpesko på bekostning av et annet selskap som selger de samme produktene, men med annen ’emballering’. Det er bortimot umulig i dag å kjøpe noe som helst produkt som ikke er ”emballert” med noen identifikasjonssymboler.

Vi er derfor mer redd for endring i forbruk og livsstil, enn for klimaendringer. Kampen mot klimaendringer blir i så fall en kamp mot det vi er. Det interessante og det foruroligende er hvor fort vi mennesker ser ut til å internalisere forbrukssamfunnets indre logikk. Hvor blir da kraften til å skape visjoner og veikart for bærekraftig endring? Som tidligere AUF’er er jeg det siste året blitt minnet om dette.

Min påstand er at vi kan lære noe av et av verdens fattigste land, Bhutan. I 1972 innførte de et nytt måleinstrument; brutto nasjonal lykkeindeks. Lykken blir sett på som multidimensjonal, altså ikke bare målt etter subjektiv lykke-følelse. Jakten på lykke ses som en kollektiv størrelse på samfunnsnivå, selv om den oppleves dypt av individet. Dette tror jeg kan passe godt for nordmenn og vårt askeladnske lynne.

Målet er ment å være et hjelpemiddel for at folk og nasjon skal styre mot lykke, primært ved å forbedre situasjonen til de ikke-lykkelige. Det er viktig å få til også hos oss, hvor vi fortsatt har mennesker som faller utenfor fellesskapet. Den bhutanske indeksen måler resultater i forhold til psykologigsk velbehag, tidsbruk, nærmiljøvitalitet, kulturelt mangfold, økologisk motstandskraft, levestandard, helse, utdanning og godt styresett.

BNP-målet vi nå bruker i Norge sier ingenting om gjennomsnittsinntekt, og hvilke retning samfunnet utvikler seg i med hensyn til ulikhet. All økonomisk aktivitet måles. Pumper vi opp så mye olje som vi bare kan, så stiger BNP til uanede høyder. Til og med den oljen som ligger under isen. Paradokset er at det som gjør oss rike på penger, ødelegger miljøet og klimaet vårt på sikt. Derfor må vi få noen nye målestokker for hva et godt liv og et godt samfunn er.

Regjeringen vil derfor fremme et forslag om at Norge inngår et strategisk samarbeid med Bhutan for å videreutvikle en internasjonal lykkeindeks. Det vil ikke være et månelandingsprosjekt. Det vil være som den nye jakten på Betlehemsstjernen.

11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Norsk likestilling er kanskje vårt lands sterkeste eksportprodukt, og noe vi skal ta godt vare på.

2013 vil ellers preges av at vi må gjøre vår demokratiske borgerplikt i form av å bruke stemmeretten vår. Jeg vil oppfordre alle partier til å tenke grønt. Vi må tenke økologisk. Og vi må komme oss mer ut i naturen. Det er rekreasjon. Det er helse. Det er viktigere enn nye reformer innen helsevesenet. Det tenker jeg mye på hver gang jeg får tid til turer selv, det være seg på Hvaler, på fjellet eller i Nordmarka.

Ut i naturen! Det er det gode liv! Det er Norge!

Godt nytt år!”

Emneord: miljø, klima