Utviklingsfondet Til forsiden

Aftenposten og framtiden

Publisert . Skrevet av Andrew Kroglund - Informasjonssjef

Matproduksjon er ikke enkelt under ekstreme værforhold. Handel alene er ikke nok til å sikre befolkningens rett til mat. Bildet er fra et av våre prosjektområder i Somaliland.

Aftenposten fronter for tiden alt som er vondt og galt med bistand. Avisen gir rikelig plass til bistandkritiske røster. Det hadde vært mer spennende journalistisk om avisen var mer balansert. En avis som ser utviklingspolitikk i et mer samstemt lys.

Aftenposten har de siste par årene kjørt hardt på med reportasjer som viser negative trekk ved bistanden Norge yter. Det er bra, det er et insitament for nødvendig forbedring og kritisk debatt. Men noen ganger lurer jeg på om avisen kompenser litt for at den 1980-tallet var for servil vis a vis Norad. Den gang lot avisen være å trykke bistandskritiske artikler. Men går det an å finne en balanse?

I det siste har avisen ved flere anledninger gitt spalteplass til professor Anne Welle-Strand, som mener at Norge ”..vasker hendene i overflod”, at velgerne bør stemme på partier som vil avvikle bistanden, og at folk er bistandsarbeidere for å mele sin egen kake. Jeg skulle ønske at Aftenposten gikk noe bredere ut når de skal finne sannhetsvinter for hva som fungerer og ikke.

I Aftenposten 13. mars er det et stort oppslag om at mottagerlandene blir stadig mindre interessert i bistandsmidler, og vil heller ha energi, olje og investeringer. At land svarer slik på direkte spørsmål, er helt naturlig. Det skulle bare mangle. Energi og olje for utvikling er for øvrig to viktige program i norsk bistandsportefølje. Det er også to viktige områder generelt for Norge som land.

Men dette mantraet om at vi først og fremst skal forfølge våre egne interesser i utenrikspolitikken, slik Welle-Strand vil, mener jeg er å gå baklengs inn i fremtiden. Vi kan like mye hevde at Norge har en egeninteresse i så velfungerende utviklingsland som mulig, hvor retten til mat og utvikling er på agendaen. Vi har like stor interesse av at vi klarer å ri de utfordringene særlig fattige mennesker står overfor når det gjelder klima og tap av naturmangfold.

Forskere fra Potsdam slo nettopp fast at de nå kan bevise sammenhengen mellom issmelting og ekstremvær, som Sandy. Rapporten, som har vært i utarbeidelse i ti år, viser at det er en virkelig endring i luftstrømmene som ligger bak ekstremværsituasjonene i Europa og USA det siste tiåret. Men mer enn dette, så vil denne og andre trender forsterke endringer og intensitet i værfenomen som El Niño, som rammer tropiske land.

Morgendagen er derfor matusikker, flomusikker, tørkeusikker osv. Dette utfordringsbildet blir del av fremtidens bistandsbilde, utviklingsilde og også det rommet vår utenrikspolitikk forholder seg til. Mantraet om at handel og næringsinvesteringer alene fører til alt godt, er svært simplistisk. Aftenpostens fremtidige reportasjer om bistand kan derfor også med fordel rette søkelyset mot noen av disse utfordringene, og hvordan internasjonalt samarbeid skal være med å løfte dette. Da snakker vi om samstemthet i norsk utviklingspolitikk.

Emneord: utvikling